While We Are Waiting for Obama

<--

George W. Bush er politisk d�d, kremert og bisatt. Avtroppende presidenter i USA havner alltid p� sidelinja i den temmelig lange perioden mellom valget i november og innsettelsen i slutten av januar. Men ikke s� totalt parkert som i �r.

Men Bush sitter fortsatt med all makt i enda 52 dager. Han kan gj�re mye galt p� den tida. Hans utenriksminister Condoleezza Rice satte en st�kk i USAs europeiske allierte da hun luftet tanken om � tilby Ukraina og Georgia snarlig medlemskap i NATO uten � g� veien om den m�ysommelige prosessen som foreskrives i den s�kalte Membership Action Plan. �penbart etter streng instruks fra det hvite hus. De negative reaksjonene var s� sterke at Rice denne uken forsikret at de to landene m� oppfylle en rekke krav f�r medlemskap kan komme p� tale.

Skulle noen v�re i tvil om galskapen ved � slippe Georgia inn i NATO, kom det en ytterligere bekreftelse i g�r. Da ble det kjent at det var georgiske soldater som skj�t i luften i umiddelbar n�rhet da presidentene Mikhail Saakasjvili og hans polske gjest Lech Kaczynski sist helg ville bes�ke grenseomr�det ved S�r-Ossetia. Dette ble if�lge polsk etterretning gjort etter ordre for � skape overskrifter om russisk aggresjon.

Det er usikkert om Barack Obama vil innta en annen holdning enn George W. Bush til georgisk medlemskap i NATO. Ogs� Obama vil f�rst og fremst ivareta USAs egne sikkerhetspolitiske interesser. Betydningen av et godt og tillitsfullt forhold til Russland fortoner seg annerledes i Washington enn det gj�r i Paris, Berlin og Oslo.

Men klokskapen i � la NATO rykke stadig n�rmere Moskva, b�r ogs� Obama stille sp�rsm�l ved. Den kalde krigens l�rdom, at sikkerhet bare kan oppn�s i fellesskap, gjelder fortsatt. Total sikkerhet for en part inneb�rer total usikkerhet for den andre � med en farlig ustabilitet som resultat.

Perioden med maktvakuum i USA kunne knapt kommet p� et verre tidspunkt. Den �konomiske krisen krever et lederskap som for tida ikke finnes i USA. Bush er president, men ingen lytter til hva han sier. Ingen tar ham alvorlig. Han beveger verken nasjonal eller internasjonal �konomi, som krever tillit og framtidstro for � komme p� beina igjen.

Det er en betryggelse � se at Obama har selvtillit nok til � velge sterke ledere med mot til � st� for egne meninger. Det betyr at politisk diskusjon kan gjenoppst� i Det hvite hus etter perioden med Bush, som prioriterte lojalitet i den grad at motforestillinger ikke kom p� bordet. Det har bidratt til hans mange, katastrofale beslutninger.

Sjelden, om noen gang, har en p�troppende president v�rt gjenstand for s� stor oppmerksomhet som Obama. Han tar knapt et skritt og foretar slett ikke en eneste utnevnelse uten at det blir rapportert utf�rlig p� alle TV-kanaler og avisenes f�rstesider. Det forteller hvor sterkt USA venter p� maktskiftet. Forventningene er enorme. Det kan bli Obamas aller st�rste problem.

About this publication