Iran varslet denne uken at de går bort fra deler av atomavtalen som ble fremforhandlet i 2015. Helt konkret vil Iran beholde sitt overskudd av anriket uran istedenfor å selge det videre til utlandet, slik de forpliktet seg til gjennom avtalen. Landet truer også med å begynne å produsere høyanriket uran.
Det er all grunn til å være kritisk til det iranske regimet. Det undertrykker sin egen befolkning og bidrar til ustabilitet i hele regionen. Men hovedårsaken til at avtalen kan falle helt fra hverandre, er ikke Iran, men USAs uansvarlige sololøp. Det er nå et år siden president Donald Trump, til tross for sterke motforestillinger fra sine nærmeste allierte, trakk USA ut av avtalen og gjeninnførte strenge sanksjoner mot Iran.
Russland, Kina og de europeiske landene som forhandlet frem avtalen, står fast ved at den gjør verden tryggere. De har forsøkt å holde liv i den, men dessverre har det vist seg vanskelig. USAs sanksjoner har fungert godt og har sendt Irans økonomi inn i en dyp krise. Europas løfte om å jobbe for å opprettholde handelen med Iran, har munnet ut i lite. Instex, et nytt instrument som er blitt opprettet for å kunne gjennomføre handler med Iran, var svært tidkrevende å få på plass. Første transaksjon er ennå ikke gjennomført.
Det grunnleggende problemet er at de fleste internasjonale selskaper på en eller annen måte er avhengige av USAs hjemmemarked, banksystem eller valuta. Få tør ta sjansen på å gjøre noe som kan bryte med USAs sanksjonsregime. Da risikerer de å bli straffeforfulgt.
De haltende forsøkene på å redde Iran-avtalen er en påminnelse om hvor mye makt USA har over det globale finanssystemet. Til tross for Kinas fremvekst og opprettelsen av euroen, har dollaren holdt stand som «verdensvaluta». Dollar utgjør for eksempel over 60 prosent av sentralbankenes totale valutareserver globalt, ifølge IMF.
USA og EU har sammenfallende interesser i mange saker, men ikke i alle, noe Trumps politikk de siste årene har vist. Dersom EU skal kunne forsvare sine økonomiske og utenrikspolitiske interesser, må unionen i større grad være i stand til å handle på egen hånd enn i dag. Det er konflikten om Iran-avtalen en god illustrasjon på.
USA og Iran rasler med sablene, og avtalens videre skjebne er uklar. Det beste europeiske land kan gjøre, er å fortsette å bruke de virkemidlene de har for å unngå at den bryter helt sammen.
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.