Vietnam as Confection

<--

Sukkertøyet Vietnam

Når Donald Trump og Kim Jong-un velger å møtes i Vietnam, så er det et meningsfullt kompromiss for dem begge, skriver Morten Strand.

I slutten av måneden kommer USAs 45. president omsider til Vietnam. Donald Trump skulle vært i Vietnam – som soldat – allerede i 1969. Men han fikk en falsk legeerklæring som fritok ham fra militærtjeneste av legen Larry Braunstein, som hadde kontor i en av Trump-familiens bygninger, skriver blant annet The New York Times. Det var en vennetjeneste, ikke så ulikt korrupsjon.

Men nå er det ingen bønn. Trump skal til Vietnam. På oppdrag fra regjeringen, som denne gangen er ham selv. Akkurat som for 50 år siden, så har Trump en plan i sitt forhold til landet der USA for alvor mistet dyden. Vietnam ble en skamplett og en politisk katastrofe i USAs historie.

Nå har Vietnam kommet seg på beina, som et kommunistisk diktatur, og et økonomisk mirakel, som Trump skal vise fram for Kim Jong-un, som et sukkertøy han håper Kim vil suge på. Det er Vietnams forvandling fra et lutfattig, krigsherjet jordbruksland, til å bli et land som har fem-doblet sin bnp pr. capita siden 1986, som skal friste Kim til å gi opp atomvåpen, slik at de økonomiske sanksjonene kan opphøre, og han kan satse på økonomiske reformer og privatisering. Slik at det som har skjedd i Vietnam, også skal kunne bli virkelighet i Kims Nord-Korea.

Etter det første møtet med Kim, i Singapore i juni, gjorde Trump seg noen refleksjoner om Nord-Koreas potensiale, med sine fantastiske strender. Washington Post siterer:

– Se på den utsikten. Ville du ikke kunne bygge en kjempeleilighet der? I stedet for å bygge (rakettutskytingsramper) kunne du bygge de beste hoteller i verden nettopp der. Tenk på det fra et eiendoms-perspektiv.

Reflekterte eiendoms- og hotell-kongen Donald Trump. Og dette er en del av Trumps tanke med å ville møtes nettopp i Vietnam. At Kim – om han ikke vil smi våpnene om til plogjern, slik et hundre år gammelt anti-krigs slagord formaner – skal overbevises til å velge økonomisk framgang framfor trusler om militær konfrontasjon og kjernefysisk krig.

Parallellene mellom Vietnam og Nord-Korea er åpenbare. De er to asiatiske kommunistiske diktaturer, ødelagt av kriger mot Amerika, som så langt har valgt hver sin vei. Vietnam er en synlig økonomisk suksess. Mens Nord-Korea er en godt synlig økonomisk fiasko. Men parallellene halter mer enn det. For der Vietnam – og for øvrig også Kina – ga opp personkultusen og det personlige diktaturet som var byggen rundt den vietnamesiske revolusjonshelten Ho Chi Minh, og i Kina rundt Mao Zedong, så lever personkultusen rundt Kim Jong-un i beste velgående. Ved siden av den brutale undertrykkelsen, som ifølge FN gjør Nord-Korea til et terrorregime i særklasse, så er det nettopp gude-dyrkingen av Kim som kjennetegner regimet.

I Vietnam måtte både onkel Ho og hans etterfølger Le Duan dø, før kommunistpartiet innførte kollektivt lederskap, og de ideologiske kompromisser som måtte til for å privatisere økonomien, og innføre markedsøkonomi. Akkurat som Mao måtte dø i Kina, før etterfølgeren Deng Xiaoping sakte kunne begynne med å privatisere økonomien, og etterhvert innføre et slags kollektivt lederskap.

Problemet i Nord-Korea er at den unge Kim hverken har tenkt å dø – eller så vidt man vet – innføre kollektivt lederskap. Kollektivt lederskap ville stride mot det som framfor alt knytter Kim til den eneveldige makta, nemlig blodsbåndet fra sin far og farfar. For i det sterkt konservative og konfusianistiske Nord-Korea er det blodsbåndet fra statens grunnlegger Kim Il-sung som gir den unge Kim politisk legitimitet.

Den unge Kim har åpnet opp økonomien, og innført en viss grad av markedsøkonomi, blant annet på matvarer, som bønder kan selge på utvalgte markeder. Men at han skulle gi opp det totalitære systemet, virker lite logisk; det er jo nettopp det han har villet forsvare med rakett- og kjernevåpenprogrammet, som er utgangspunktet for hele den betente konflikten rundt Nord-Korea.

Når Trump og Kim møtes – sannsynligvis i Da Nang – midt mellom nord og sør i det langstrakte Vietnam, så blir det igjen et møte der det ligger an til stort drama. Vi vet ikke om Trump har noe i ermet, som vi ennå ikke vet noe om, og som møtet i Vietnam vil avsløre. Det vi vet er at Trump trenger poenger som han kan selge som politiske triumfer. Det vi også vet er at Kim har løgn og svindel i sitt politiske DNA. Et uttrykk for dette er FN-rapporten om at han nå flytter rundt på sine atomstridshoder og raketter for å gjemme dem fra omverdenen.

Det er duket. For slagmark Vietnam.