With Fear as Their Weapon

<--

Med frykt som våpen

Visepresidentkandidat Palins anklage mot presidentkandidat Obama for å ha “terroristvenner” varsler en mer nådeløs tone i valgkampen.

DEMOKRATENES STRATEGER er ikke i tvil om hva som nå holder på å skje: McCain-kampanjen ser at den økonomiske krisen gjør at republikanerne kan tape presidentvalget om 28 dager. Før helgen ga John McCain opp å føre aktiv valgkamp i Michigan, og i avgjørende stater (som for eksempel Ohio og Florida) viser flere meningsmålinger en økende ledelse til Barack Obama.

I en slik situasjon er målet å få oppmerksomheten over på Obamas personlighet, dømmekraft, forbindelser, og ikke minst hans forutsetninger som øverstkommanderende i en kritisk situasjon.

Professor.

I helgen kom engelskprofessoren Bill Ayers republikanerne til hjelp. Ayers satt i samme styrerom som Obama i et par veldedige organisasjoner i Chicago fra 1995, og var til en viss hjelp i starten av hans politiske karrière.

Det demokratenes presidentkandidat ikke visste, var at den samme Ayers på slutten 1960-tallet – da Obama var en guttunge på åtte år – ble etterforsket som en av grunnleggerne av den radikale gruppen Weather Underground. Gruppen tok ekstreme metoder i bruk, og var på 70-tallet involvert i flere bombeangrep mot offentlige bygninger.

Ayers ble aldri dømt for vold, og Obama hevder han ikke visste om professorens fortid da de ble kjent med hverandre. Sarah Palin nølte likevel ikke med å bruke denne kontakten som et bevis på at Obama “søker vennskap med terrorister som ønsker å skade landet vårt”.

Det er en nokså motbydelig form for politisk kampanje, og det er neppe noen tilfeldighet at det er Sarah Palin, og ikke John McCain, som er sverteaksjonens fanebærer. For McCain må det være et paradoks at han selv for åtte år siden sannsynligvis tapte kampen mot George W. Bush om å bli republikanernes presidentkandidat nettopp på grunn av den skitne kampanjen han fikk mot seg. Da erklærte McCain at et slikt nivå ville han ikke senke seg ned på. Nå virker det som om han har glemt disse fortsettene.

Sex og barn.

For Ayers-kortet er ikke det første som er spilt ut på den skitneste delen av denne valgkampens banehalvdel. I en mye omdiskutert tv-reklame hevdes det at Obama støtter seksualundervisning i barnehagene. “Lære om sex før barnet ditt kan lese?” er det retoriske sluttspørsmålet.

Bakgrunnen er at Obama som representant i delstatsforsamlingen i Illinois ikke stemte mot et forslag om at det i barnehagene skulle bli tillatt å snakke med barn om hva seksuelt misbruk kan være. Dette er i McCain-kampanjens effektfulle språkbruk blitt til at Obama vil ha seksualundervisning for småbarn.

Amerikansk valgkamphistorie viser at en slik negativ kampanje kan være meget effektiv. Det spilles åpent på frykt og fordommer, og skal bidra til å tegne et bilde av en kandidat som ikke er helt til å stole på. I Obamas tilfelle kan dette slå enda sterkere ut enn for andre fordi han er afroamerikaner med en mildt sagt utradisjonell bakgrunn og oppvekst.

Derfor spiller da også McCain-kampanjen uhemmet på middelklasseamerikanernes inngrodde frykt for det meste som ikke er akkurat slik småbyvelgeren er fortrolig med hjemmefra.

Harde motangrep.

Denne gangen tar Obamas valgstrateger angrepet så alvorlig at de går til motangrep. Tidligere er de kritisert for en tv-reklame som i forsøket på å fremstille John McCain som fortidens mann ironiserer over at han ikke bruker internett og skriver skjermbrev. Det ble ingen stor suksess.

Nå trekker demokratene frem McCains rolle i den såkalte Keeting-skandalen for tyve år siden. Han måtte da tåle kritikk fra Senatets etikkomité for å ha vist dårlig dømmekraft fordi han hadde vært ærendsgutt for den svindeldømte bankmannen Charles H. Keeting. Det er likevel tvilsomt om slikt “gammelt søppel”, som republikanerne kaller det, er spesielt virkningsfullt. McCain har aldri gitt seg ut for å ha en skyggefri fortid.

Kanskje det har større effekt at Obama-kampanjen i går svarte på Palins “terrorismeanklager” med en fjernsynsreklame der det underliggende budskapet er at McCain må ty til fornærmelser fordi han er ute av stand til å diskutere hva som skal til for å gjenopprette troen på amerikansk økonomi.

Dagsordenkamp.

For det er kampen om dagsorden det hele går ut på. Da valgkampen startet for alvor, ble det sagt at en dag man ikke diskuterte økonomi eller Irak-krigen var en god dag for McCain. Nå er dominerer den økonomiske krisen fullstendig. Det skaper store problemer for republikanernes kampanje etter åtte sammenhengende år med en upopulær partifelle i Det hvite hus.

Det er i dette lyset svertekampanjene må forstås. I natt går den andre av tre presidentdebatter av stabelen. Da gjelder det både politikk og personlighet, og det er ikke i slike settinger de verste fornærmelsene kommer. De spares til kampanjenes buskagitatorer – og Sarah Palin.