Detroit City Blues

<--

Amerikansk bilindustri ligger i ruiner. General Motors står på randen av konkurs. USA abdiserer som industrimakt.

ALLEREDE FREDAG begynte konkursryktene å svirre.

Mandag ble General Motors (GM) nedgradert av kredittvurderingsselskapet Moody´s, og i går ble det jobbet på spreng i Washington for å finne en finansiell løsning for USAs legendariske bilprodusent.

Avisen The Detroit News rapporterer intenst fra selskapets kamp for livet, der den planlagte fusjonen med Chrysler er en viktig brikke, sammen med en mulig tilførsel av statlige penger.

Men GM er ikke alene. Hele landets gigantiske bilindustri skjelver. Ford opplevde for eksempel en salgsnedgang på 34 prosent i USA fra august til september.

Hele verdens bilindustri bremses riktignok av finanskrisen, men ingen sliter mer enn de tre store i Detroit: General Motors, Ford og Chrysler.

Tøft for de tøffe.

Situasjonen er dramatisk, men forfallet har vært synlig lenge. Bil er så mye mer enn bare bil i USA. Den er selve symbolet på drømmen om frihet og mobilitet. Derfor er det mer enn alvorlig at amerikanske bilmerker så å si har forsvunnet helt ut av populærkulturen de siste ti årene.

Der Elvis og Johnny Cash fløt gjennom 50- og 60-tallet i digre, flate Cadillacs, kjører dagens amerikanske helter europeiske biler.

Aller klarest kommer dette frem i TV-serien Entourage, der biler er oksygen for gutta, slik sko og klær var det for jentene i Sex and the City .

De fete bilene i serien er ikke amerikanske. De er tyske (Mercedes S-klasse), italienske (Maserati) eller japanske (Lexus).

De amerikanske hip-hop-gutta kjører riktignok Escalade, Cadillacs gedigne luksus-SUV, men de har alltid europeiske biler i stallen.

Klarere kan dommen ikke bli: Ungdommen drømmer ikke lenger om en amerikansk bil. USA har tapt bilkampen.

Hovmod og fall.

Vi må helt tilbake til oljekrisen på begynnelsen av 1970-tallet for å finne det virkelige veiskillet for verdens bilindustri.

Mens europeiske bilprodusenter allerede da begynte å tenke miljø og smidighet i bilproduksjonen, holdt amerikanerne på sine tre hellige prinsipper: Stor motor, store seter og stor bil.

Gjennom 1980-tallet gjorde de fleste amerikanske bilprodusentene modellene sine mindre, men endringene skjedde motvillig og uten entusiasme.

USA var fortsatt synonymt med bil, og det var alltid hjemmemarkedet som ble definert som det viktigste. Eksport var en slags bigeskjeft og importen fra utlandet ble aldri tatt helt på alvor i bilbyen Detroit.

Toyota slår Chrysler.

I mellomtiden spiste tyske og japanske produsenter seg gradvis inn i markedet. Ved å tilby høyere kvalitet, dramatiske produktforbedringer og lavere priser snek japanerne og europeerne seg inn bakveien og sjarmerte kundene.

General Motors og Ford var opptatt med å feire sin egen fortreffelighet, skriver Micheline Maynard, seniorjournalist i New York Times, i boken The End of Detroit: How the Big Three Lost Their Grip on the American Car Market , utgitt i 2003.

I august samme år solgte Toyota for første gang flere biler i USA enn Chrysler.

Nostalgi og realisme.

Det er for tidlig å lyse fred over den amerikanske bilindustriens minne, men dersom den blir borte – kommer vi virkelig til å savne den?

Vi kan fortsatt nyte synet av en Cadillac Eldorado fra 1959, også kjent som Kongen av Kitsh. Verden vil fortsatt gi oss bedre biler, og det er oppriktig talt lenge siden vi gledet oss over en ny modell fra Ford eller GM.

Og mens vi er inne på nostalgi – er det noen som for alvor savner British Leyland – den tidligere britiske produsenten av Rover, Morris, Landrover og Jaguar?

De to første merkene er borte, mens Jaguar og Landrover utvikler seg videre hos verdens tjuende største bilprodusent, indiske Tata Motors Ltd.

Slik går verden videre – også i bilindustrien.

Myte og drøm.

Det er i det hele tatt mange myter som faller med aksjemarkedene i disse dager. Illusjonen om et effektivt amerikansk næringsliv gikk for min del tapt da jeg, i kø foran kassen i en dagligvarebutikk i New York nylig, var vitne til at mannen foran meg fylte ut en sjekk.

Bankfilialene ligger tett i USA, og de er fulle av folk. Amerikanske banker ligger milevidt etter sine europeiske konkurrenter når det gjelder å oppdra kundene til å bruke Internett. Det blir fort konkurransetap av sånt.

“Dit GM går – dit går aksjemarkedet”, het det lenge i amerikanske finanskretser.

Det er grunn til å håpe at det ikke lenger er tilfelle.