Fete katter på hete blikktak
DET SKJER NEPPE, selv om den konservative avisen The New York Post forlanger det på førstesiden tirsdag. For denne uken er det Citibank. I forrige uke var det bilindustrien. Stadig nye kriser og stadig nye rop om statshjelp i det finansmannen Warren Buffet har kalt «dette økonomiens Pearl Harbor».
Likevel er det oppsiktsvekkende få ledere som er villig til å erkjenne et eneste feilgrep. Snarere virker det som om de fleste mener alt har vært gjort etter læreboken og bonusprogrammene. Det har bare gått så forferdelig galt.
Denne arrogansen som den vanligvis forsiktige avisen USA Today kaller det på lederplass har skapt kraftig forargelse både hos politikere og folk flest. Den toppet seg da sjefene i de tre bilgigantene Ford, General Motors og Chrysler reiste den 90 minutters korte flyturen fra bilbyen Detroit til Washington i tre forskjellige privatfly. Ærendet i hovedstaden var å trygle Kongressen om penger for å overleve.
Denne kontrastfylte ironi fikk kongressrepresentanten Gary Ackerman til å utbryte: «Kunne dere ikke i det minste nedgradert dere til førsteklasse på et rutefly? Eller slått dere sammen om et eneste privatfly?»
Men den tanken hadde ingen av de tre toppsjefene vært inne på. Like fremmed virket ideen om et kraftig kutt i egne lønninger. For eksempel til en dollar, den symbolske og virkningsfulle gest eks-Chrysler-sjef Lee Iacocca gjorde berømt da han for tre tiår siden tok imot statlig hjelp for å redde selskapet.
«Jeg tror jeg har det bra som jeg har det», lød Fords Alan Mulally blanke avvisning av hele problemstillingen. Så tjente han da også rundt 154 millioner dollar i fjor.
Samfunnsmusikalitet har sjelden vært næringslivslederes sterkeste side. Likevel er det en nesten imponerende tonedøvhet mange toppledere har demonstrert denne høsten. Som når det i Kongressen ble avslørt at Richard Fuld sjef for Lehman Brothers, banken som med konkursen 15. september ga startsignalet til den store finanskrisen bare tre måneder tidligere nærmest latterliggjorde et forslag om å holde tilbake toppsjefenes bonuser for å sende et sterkt signal til både ansatte og investorer om alvoret.
«Ta det med ro», skrev Fuld i et nå offentliggjort skjermbrev, «slike forslag kommer bare fra folk som tenker på sine egne lommebøker.»
Tanker som åpenbart er fjerne for Richard Fuld. Han har jo «bare» fått med seg 2,45 MILLIARDER kroner i løpet av de syv årene det tok ham å kjøre den en gang så stolte institusjonen i grøften. Citigroups spesialrådgiver Robert E. Rubin Bill Clintons tidligere finansminister fikk med seg 749 millioner kroner før han i august forlot det synkende bankskipet. Han er for øvrig forbildet for Barack Obamas økonomiske toppfolk.
De fete kattene, som de kalles, vandrer på hete blikktak for tiden. Kanskje kan det være en slags trøst at professor Dan Ariely i The New York Times nylig har presentert forskning som viser at folk arbeider bedre uten løfter om store ekstra belønninger. Det siste simpelthen distraherer og stresser dem for mye.
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.