Historic ban on cluster weapons celebrated in Oslo
Even though many major powers were missing, the mood was cheerful when the convention against cluster weapons was signed in Oslo City Hall. In the middle of the ceremony, Afghanistan also decided to sign the treaty.
The message from President Hamid Karzai came as a big surprise. When his representatives announced that they had been instructed to sign the treaty, a loud cheer when up in the city hall.
This was a pleasant surprise. "Afghanistan had previously said that they cannot sign because they are a nation at war, and disarmament is difficult," said Grethe Østern from the organization Norwegian People's Aid.
She is also a board member of the Cluster Munition Coalition, the organization that has been fighting for an international ban on cluster weapons.
Having Afghanistan on board is important, because the country is amongst the hardest hit by cluster weapons.
A long line of foreign ministers, activists, and leaders of international organizations can celebrate that they have finally achieved what they have been working for for years: banning a weapon that kills many civilians in particular, even years after they have been dropped.
Over 120 countries were represented at City Hall, and about 100 of them were expected to sign the treaty on Wednesday or Thursday. Even though large nations like the USA, Russia, China, Pakistan and India were missing, it did not seem to dampen the enthusiasm.
Happiest in the world
"Right now I might be the happiest person in the world, even though I am injured," says Serbian Branislav Kapetanovic (43).
He was on the first row when Prime Minister Jens Stoltenberg came out to put the first signature on the treaty.
Eight years ago Kapetanovic lost both hands and legs when he was clearing an area of cluster weapons. Since then he has fought intensely for this ban along with many other victims.
They are getting much credit for the large number of countries signing this treaty. Also Norway is being credited for taking the initiative by starting the so-called "Oslo Process" two years ago.
The world will not be the same after this; a horrible form of weaponry will be destroyed and banned. "We are changing the world," Prime Minister Jens Stoltenberg said, after he had signed the treaty.
The convention is seen as the most important treaty in disarmament and humanitarianism this century. But before it is in force, it must be ratified by the parliaments of 30 countries. Norway did this on Wednesday, along with Ireland, Sierra Leone, and the Vatican.
Foreign Minister Jonas Gahr Støre believes 30 countries will have ratified it by early next year. After that, he hopes that more countries will follow, and he will raise the issue with the new American administration, as will Stoltenberg.
"This has created a new international norm that will hopefully pave the way for more countries," Støre said at a press conference while ministers and ambassadors were lining up to sign the treaty.
He underlined the fact that 18 of 26 NATO countries will sign this treaty.
"It is a strong signal about us being able to take care of our security without this type of weaponry. It will make it extremely difficult for America to use cluster weapons in joint operations," Støre says.
Cluster weapons are not in use in Iraq or Afghanistan at present.
The convention has already made several countries begin destroying their stockpiles of cluster weapons; amongst them are Norway, Great Britain, Germany, and France.
According to Thomas Nash from the Cluster Munition Coalition (CMC) the disarmament in Great Britain is a 24-hour operation. The country has been the third largest user of cluster weapons during the last decades, and has 30 million bomblets in storage.
Nash feels that the arguments from countries like Finland and Poland, who say that they still need cluster weapons to defend their borders, does not hold water.
A line of other nations has decided that it is more important to protect civilians than to protect their borders against a fictitious enemy, Nash says.
The nations signing the treaty are obligated to ban the use, production, sale, and storage of cluster weapons. At the same time they are promising to help people who have been mutilated by the small bomblets that spread out when they are dropped and can lie hidden and undetonated in the ground for years.
Cluster weaponry has killed or wounded more than 100,000 people, a third of them children, since 1965, according to the CMC.
Selv om flere stormakter manglet, var gleden stor da konvensjonen mot klasevåpen ble undertegnet i Oslo Rådhus. Midt under seremonien bestemte også Afghanistan seg for å signere.
AVTALE: Statsminister Jens Stoltenberg var den første som undertegnet konvensjonen mot klasevåpen i Oslo Rådhus onsdag. Foto: Scanpix
AVTALE: Statsminister Jens Stoltenberg var den første som undertegnet konvensjonen mot klasevåpen i Oslo Rådhus onsdag. Foto: Scanpix
Se video
Se video Klasebombe-offer: - Jeg mistet beina og alle mine drømmer
Beskjeden fra president Hamid Karzai kom som en stor overraskelse. Da landets representanter onsdag ettermiddag kunngjorde at de hadde fått instruks om å undertegne avtalen, brøt jubelen løs i Oslo Rådhus.
- Dette var en gledelig overraskelse. Afghanistan har tidligere sagt at de ikke kan signere fordi det er et land i krig, og da er nedrustning vanskelig, sier Grethe Østern i Norsk Folkehjelp til NTB.
Hun er også styremedlem i Cluster Munition Coalition, paraplyorganisasjonen som har stått i spissen for å få på plass et internasjonalt forbud mot klasevåpen.
Å ha Afghanistan med på laget er viktig, fordi landet er blant dem som er hardest rammet av klasevåpen.
En rekke utenriksministre, aktivister og ledere for internasjonale organisasjoner kunne onsdag feire at de endelig har oppnådd det de har jobbet for i årevis: Å forby et våpen som tar livet av spesielt mange sivile, også mange år etter at de ble sluppet.
Over 120 land var representert i rådhuset, og cirka 100 av dem var ventet å signere avtalen onsdag og torsdag. Selv om store land som USA, Russland, Kina, Pakistan og India var fraværende, så ikke det ut til å svekke entusiasmen.
Gladest i verden
LATTER OG TÅRER: Utenriksminister Jonas Gahr Støre i samtale med en afghansk overlevende etter et klasevåpen-angrep, Soraj Ghulam Habib, før middagen på Akershus slott i forbindelse med undertegnelse av klasebombe-avtalen onsdag. Foto: Scanpix
- Akkurat nå er jeg kanskje den gladeste personen i verden, selv om jeg er skadd, sier serberen Branislav Kapetanovic (43) til NTB.
Han satt på første rad da statsminister Jens Stoltenberg som første mann ut signerte avtalen.
For åtte år siden mistet Kapetanovic begge hender og bein da han ryddet klasevåpen. Siden har han kjempet iherdig for et forbud sammen med en rekke andre klasebombeofre.
Det er de som får en stor del av æren for at så mange land slutter seg til avtalen. Også Norge får skryt for å ha tatt initiativet til den såkalte Oslo-prosessen for knapt to år siden.
- Verden blir ikke den samme etter dette, en veldig bestialsk form for våpen ødelegges og forbys. Vi er med på å forandre verden, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB like etter at han hadde signert avtalen.
Les mer under bildet
Håper på flere
HISTORISK: Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror at 30 land er i boks allerede tidlig neste år. Foto: Scanpix
Konvensjonen omtales som den viktigste nedrustnings- og humanitære avtalen i dette tiåret.
Men før avtalen trer i kraft, må den ratifiseres av nasjonalforsamlingene i 30 land. Norge gjorde dette allerede onsdag, noe også Irland, Sierra Leone og Vatikanet var ventet å gjøre.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror at 30 land er i boks allerede tidlig neste år. Deretter håper han at flere land følger etter, blant annet vil han ta saken opp med USAs nye administrasjon slik også Stoltenberg vil gjøre.
- Dette har skapt en ny internasjonal norm, som forhåpentligvis baner vei for flere signeringer, sa Støre på en pressekonferanse samtidig som utenriksministre og ambassadører sto i kø for å signere avtalen.
Han understreket at 18 av 26 NATO-land vil slutte seg til forbudet.
- Det er et sterkt signal om at vi kan ta vare på vår sikkerhet uten denne type våpen. Det vil gjøre det ekstremt vanskelig for USA å bruke klasevåpen i felles operasjoner, sier Støre.
Klasevåpen brukes nå ikke i Irak og Afghanistan.
Ødelegger våpen
SPENT: Minerydder Anders Vedaa (29) demonstrerer jobben sin forn Rådhuset i Oslo der konvensjonen mot klasevåpen ble undertegnet i onsdag. Avtalen skal signeres av over 100 land, som nå forplikter seg til å forby bruk, produksjon og lagring av klasevåpen. Vedaa er spent på å se om signeringen vil ha en reel effekt ut i felten Foto: Scanpix
Konvensjonen har allerede ført til at flere land er i gang med å ødelegge sine lagre med klasevåpen, blant dem er Norge, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
Ifølge Thomas Nash fra Cluster Munition Coalition (CMC) foregår destrueringen i Storbritannia dag og natt, 24 timer i døgnet. Landet har de siste ti årene vært den tredje største forbrukeren av klasevåpen og har om lag 30 millioner sprenglegemer som brukes i klasebomber, på lager.
Nash mener at argumentet fra land som Finland og Polen, som mener de fortsatt trenger klasevåpen for å forsvare sine grenser, ikke holder.
- En rekke andre land med store sikkerhetshensyn har besluttet at det er viktigere å beskytte sivile enn å beskytte grensen mot en fiktiv fiende, sier Nash.
Landene som undertegner, forplikter seg til å forby bruk, produksjon, salg og lagring av klasevåpen. De gir samtidig et løfte om å hjelpe mennesker som er blitt lemlestet av de små bombene som sprer seg når de slippes ned og som kan ligge skjult og udetonert i terrenget i årevis.
Klasevåpen har siden 1965 drept og såret over 100.000 mennesker, hvorav en tredel er barn, ifølge CMC
This post appeared on the front page as a direct link to the original article with the above link
.
U.S. companies, importers and retailers will bear the initial costs which most economists expect to filter through the supply chain as a cost-push inflation.
Since Latin America has been extremely dependent on the U.S., a change in the power relations between the U.S. and China will also be felt strongest there.
Hall and the actors have perhaps chosen an unassuming format in order to tell such an intense story. But they turn this limitation into an artistic triumph.