Historic Ban on Cluster Weapons

<--

Historisk forbud mot klasevåpen feiret i Oslo

03.12.2008 kl. 23:44 Kilde: © NTB

Selv om flere stormakter manglet, var gleden stor da konvensjonen mot klasevåpen ble undertegnet i Oslo Rådhus. Midt under seremonien bestemte også Afghanistan seg for å signere.

AVTALE: Statsminister Jens Stoltenberg var den første som undertegnet konvensjonen mot klasevåpen i Oslo Rådhus onsdag. Foto: Scanpix

AVTALE: Statsminister Jens Stoltenberg var den første som undertegnet konvensjonen mot klasevåpen i Oslo Rådhus onsdag. Foto: Scanpix

Se video

Se video Klasebombe-offer: – Jeg mistet beina og alle mine drømmer

Beskjeden fra president Hamid Karzai kom som en stor overraskelse. Da landets representanter onsdag ettermiddag kunngjorde at de hadde fått instruks om å undertegne avtalen, brøt jubelen løs i Oslo Rådhus.

– Dette var en gledelig overraskelse. Afghanistan har tidligere sagt at de ikke kan signere fordi det er et land i krig, og da er nedrustning vanskelig, sier Grethe Østern i Norsk Folkehjelp til NTB.

Hun er også styremedlem i Cluster Munition Coalition, paraplyorganisasjonen som har stått i spissen for å få på plass et internasjonalt forbud mot klasevåpen.

Å ha Afghanistan med på laget er viktig, fordi landet er blant dem som er hardest rammet av klasevåpen.

En rekke utenriksministre, aktivister og ledere for internasjonale organisasjoner kunne onsdag feire at de endelig har oppnådd det de har jobbet for i årevis: Å forby et våpen som tar livet av spesielt mange sivile, også mange år etter at de ble sluppet.

Over 120 land var representert i rådhuset, og cirka 100 av dem var ventet å signere avtalen onsdag og torsdag. Selv om store land som USA, Russland, Kina, Pakistan og India var fraværende, så ikke det ut til å svekke entusiasmen.

Gladest i verden

LATTER OG TÅRER: Utenriksminister Jonas Gahr Støre i samtale med en afghansk overlevende etter et klasevåpen-angrep, Soraj Ghulam Habib, før middagen på Akershus slott i forbindelse med undertegnelse av klasebombe-avtalen onsdag. Foto: Scanpix

– Akkurat nå er jeg kanskje den gladeste personen i verden, selv om jeg er skadd, sier serberen Branislav Kapetanovic (43) til NTB.

Han satt på første rad da statsminister Jens Stoltenberg som første mann ut signerte avtalen.

For åtte år siden mistet Kapetanovic begge hender og bein da han ryddet klasevåpen. Siden har han kjempet iherdig for et forbud sammen med en rekke andre klasebombeofre.

Det er de som får en stor del av æren for at så mange land slutter seg til avtalen. Også Norge får skryt for å ha tatt initiativet til den såkalte Oslo-prosessen for knapt to år siden.

– Verden blir ikke den samme etter dette, en veldig bestialsk form for våpen ødelegges og forbys. Vi er med på å forandre verden, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB like etter at han hadde signert avtalen.

Les mer under bildet

Håper på flere

HISTORISK: Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror at 30 land er i boks allerede tidlig neste år. Foto: Scanpix

Konvensjonen omtales som den viktigste nedrustnings- og humanitære avtalen i dette tiåret.

Men før avtalen trer i kraft, må den ratifiseres av nasjonalforsamlingene i 30 land. Norge gjorde dette allerede onsdag, noe også Irland, Sierra Leone og Vatikanet var ventet å gjøre.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror at 30 land er i boks allerede tidlig neste år. Deretter håper han at flere land følger etter, blant annet vil han ta saken opp med USAs nye administrasjon slik også Stoltenberg vil gjøre.

– Dette har skapt en ny internasjonal norm, som forhåpentligvis baner vei for flere signeringer, sa Støre på en pressekonferanse samtidig som utenriksministre og ambassadører sto i kø for å signere avtalen.

Han understreket at 18 av 26 NATO-land vil slutte seg til forbudet.

– Det er et sterkt signal om at vi kan ta vare på vår sikkerhet uten denne type våpen. Det vil gjøre det ekstremt vanskelig for USA å bruke klasevåpen i felles operasjoner, sier Støre.

Klasevåpen brukes nå ikke i Irak og Afghanistan.

Ødelegger våpen

SPENT: Minerydder Anders Vedaa (29) demonstrerer jobben sin forn Rådhuset i Oslo der konvensjonen mot klasevåpen ble undertegnet i onsdag. Avtalen skal signeres av over 100 land, som nå forplikter seg til å forby bruk, produksjon og lagring av klasevåpen. Vedaa er spent på å se om signeringen vil ha en reel effekt ut i felten Foto: Scanpix

Konvensjonen har allerede ført til at flere land er i gang med å ødelegge sine lagre med klasevåpen, blant dem er Norge, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Ifølge Thomas Nash fra Cluster Munition Coalition (CMC) foregår destrueringen i Storbritannia dag og natt, 24 timer i døgnet. Landet har de siste ti årene vært den tredje største forbrukeren av klasevåpen og har om lag 30 millioner sprenglegemer som brukes i klasebomber, på lager.

Nash mener at argumentet fra land som Finland og Polen, som mener de fortsatt trenger klasevåpen for å forsvare sine grenser, ikke holder.

– En rekke andre land med store sikkerhetshensyn har besluttet at det er viktigere å beskytte sivile enn å beskytte grensen mot en fiktiv fiende, sier Nash.

Landene som undertegner, forplikter seg til å forby bruk, produksjon, salg og lagring av klasevåpen. De gir samtidig et løfte om å hjelpe mennesker som er blitt lemlestet av de små bombene som sprer seg når de slippes ned og som kan ligge skjult og udetonert i terrenget i årevis.

Klasevåpen har siden 1965 drept og såret over 100.000 mennesker, hvorav en tredel er barn, ifølge CMC