Faithful to the End

<--

Avviser kritikk. Condoleezza Rice tror nye generasjoner vil takke president Bush for alt han har gjort. Det er ikke så merkelig. Hun har jo lojalt vært med på ferden.

USAs utenriksminister Condoleezza Rice er nå travelt opptatt med å forsvare alt hun og presidenten har gjort i snart åtte år. Det er ingen lett øvelse. Denne uken bedyret hun for eksempel i FNs sikkerhetsråd at de to har gjort og gjør alt for å skape fred i Midtøsten slik at palestinerne kan få sin egen stat. Mange vil vel heller mene at Bush-administrasjonen har vært usedvanlig Israelvennlig.

Palestinsk stat.

I fjor høst hevdet Rice til og med at Midtøsten er blitt et bedre sted, takket være president Bush. Frihet og demokrati brer seg, mente hun. Og på spørsmål om hva hun særlig er stolt over, svarte hun at ingen annen administrasjon har vært mer aktiv enn denne for å hjelpe frem en palestinsk stat. Og som ikke det var nok selvskryt sa hun at det aldri før har vært startet slike målbevisste forhandlinger om en tostatsløsning som nå.

Bortsett fra fru Laura Bush er det neppe noen som har stått George W. Bush nærmere de siste åtte år enn Condoleezza Rice. Hun er nesten blitt et medlem av Bush-familien. Både hun og presidenten sier at de har et slags bror-søster-forhold. Ingen er i tvil om at hun beundrer Bush. Ingen har hørt henne ytre seg på en måte som kan tolkes som selv den minste uenighet med ham.

Forsnakkelse?

Få andre har hatt en slik fri adgang til presidenten som hun har hatt. Det har til og med vært antydet at hun er forelsket i ham. I et middagsselskap i 2004 skal den ugifte Rice ha kommet med en avslørende forsnakkelse. «Som jeg sa til min ektem…», glapp det angivelig ut av henne før hun raskt rettet seg selv til «som jeg sa til president Bush».

Likegyldig.

I et grundig intervju nylig med CBS fremstår Rice som totalt uinteressert i undersøkelser som viser at USAs popularitet er på et lavmål over store deler av verden. Hun bekymrer seg heller ikke over en måling som viser at bare 26 prosent av amerikanerne liker presidentens utenrikspolitikk. Hun feier også bort synspunkter til mange historikere om at denne presidenten vil bli husket som en av de dårligste USA har hatt. –Dyktige historikere skriver bøker om Harry Truman eller George Washington, sier hun bitende.

Condoleezza Rice tror at kommende generasjoner vil takke presidenten for alt han har gjort for landet. Fremfor alt påpeker hun at Bush har hindret nye terrorangrep. I dag synes hun det er all grunn til å glede seg over at USAs president nå kan stå side om side med demokratisk valgte presidenter fra Afghanistan og Irak, eller møte en president fra Libanon som ikke lenger har syriske styrker i landet sitt takket være USA. Og hva har ikke presidenten gjort for å øke hjelpen til fattige land, for å bekjempe AIDS og vaksinere barn, spør Rice.

Ivret for Irak-invasjon.

Da Bush flyttet inn i Det hvite hus for snart åtte år siden, fulgte Rice med som hans sikkerhetsrådgiver. I 2005 overtok hun som utenriksminister etter Colin Powell. I motsetning til Powell har ikke Rice beklaget seg over dårlig etterretning hva angår påstandene om at Saddam Hussein var i gang med å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen. Rice var en av de ivrigste for å invadere Irak.

Hun snakket til og med om faren for at Iraks diktator ville skaffe seg atomvåpen. Visst gjorde USA feil da krigen startet, erkjenner hun, men i dag er alt vel. «I dag er Irak blitt en god arabisk venn av USA», sier hun. Det er en tvilsom påstand i beste fall.

Godkjente tortur.

Condoleezza Rice vil ikke bli husket som en av USAs store utenriksministre. Hun vil bli husket for sin grenseløse lojalitet til presidenten. Hun gjorde som hun ble bedt om, og hun gjorde det elegant og med et smil. Hun har til og med spilt piano for dronning Elizabeth i Buckingham Palace. Det er ikke bare den norske utenriksminister som kaller henne «dear Condi».

Mindre kjent er hennes aktive godkjennelse av bruk av ulike former for tortur mot mistenkte terrorister. Det skjedde i møter under hennes ledelse med kjente hauker som forsvarsminister Donald Rumsfeld og visepresident Dick Cheney.