Trade War on the Horizon?

<--

Dersom Obama følger sine proteksjonistiske impulser, vil han ødelegge verdensøkonomien.

Under den amerikanske primærvalgkampen ville Obama reforhandle NAFTA, stoppe nye frihandelsavtaler, og retorikken var proteksjonistisk. Etter at nominasjonen var sikret, og Obama ikke lenger var så avhengig av støtten fra fagbevegelsen og venstresiden, ble dette tonet ned. Utnevnelsen av sentrumsorienterte frihandelstilhengere i viktige stillinger tydet også på at han hadde drevet et valgtaktisk spill.

Men den massive krisepakken som Kongressen for tida behandler har fått alarmen til å gå hos USAs handelspartnere. Det er massivt flertall i Kongressen for at ekstrainnsprøytningen i amerikansk økonomi skal forbeholdes amerikanske selskaper. Ingen prosjekter som bruker utenlandsk jern og stål vil få finansiering, og i Senatet ligger det forslag som vil utvide omfanget av dette Buy American-kravet dramatisk.

Det er nettopp en slik favorisering av egne produsenter, alltid fristende i en nedgangstid, som kan sette i gang en handelskrig. EUs kommisjonær for handel har allerede truet med mottiltak, mens Frankrike vane tro omfavner proteksjonismen. Kina, Brasil, Canada og mange andre har advart mot Buy American-kravet.

Det er bred enighet blant samfunnsøkonomer om at kraftig økning i tollbarrierene året etter børskrakket i 1929 – Smoot-Hawley-loven, var sterkt medvirkende til at Depresjonen ble så dyp, lang og verdensomspennende.

Roosevelts republikanske forgjenger Herbert Hoover fikk i tillegg vedtatt Buy American Act, som innebar at det offentlige bare skulle kjøpe fra amerikanske leverandører. I dag er det demokratene som går i Hoovers fotspor. Obama må bruke sin tyngde til å hindre dette, men det kan bli vanskelig, selv om han skulle ønske det. Som man sår, høster man. Foreløpig har Obama signalisert at han skal «se på» saken.

Globaliseringen de siste tiårene har vært en suksess uten historisk sidestykke. For første gang har vi opplevd en rask global nedgang i antallet fattige mennesker, og andelen fattige er omtrent halvert siden 1981. Det faller sammen med, og skyldes i høy grad, kraftig vekst i verdenshandelen drevet av handelsliberalisering og teknologiske endringer.

Det faktum at det er gjort feil i reguleringen av finansmarkedene og den makroøkonomiske politikken, må ikke blandes sammen med en hovedsakelig vellykket avregulering av internasjonal handel og investeringsstrømmer. Dersom Obama eller andre store aktører trekker feil konklusjoner her, vil det skade oss alle, men aller mest små nasjoner som Norge, som er spesielt avhengig av utenlandshandel.

Norge har dessverre liten moralsk autoritet når vi advarer mot handelskrig, siden vi under skiftende regjeringer har gjort vårt beste for å sabotere WTO-prosessen gjennom å insistere på fortsatt urimelig høy beskyttelse av vårt eget jordbruk.

About this publication