Obama’s Economy

<--

PRESIDENT BARACK OBAMAS tale til den amerikanske kongressen natt til i går var imøtesett med usedvanlig stor spenning.

Under de første ukene av hans presidenttid har økonomien har forverret seg mer enn selv pessimistene hadde forutsett. Behovet for klare svare på de økonomiske utfordringene har økt.

Presidentens vilje og besluttsomhet var det ingen ting å si på. Det konkrete innholdet var tynnere.

OBAMAS HOVEDBUDSKAP var at ingen andre tiltak mot den økonomiske krisen vil virke før kredittvesenet begynner å fungere noenlunde normalt. Selv den store budsjettpakken, med ekstrabevilgninger og skattelettelser, kan ikke få liv i økonomien hvis næringsliv og forbrukere ikke har tilgang på kreditt.

Obama gikk faktisk så langt som å advare om at USA uten opprydding i kredittkrisen kan stå fremfor et tapt tiår, som Japan på 1990-tallet. Dette er en ordbruk som inntil for et par uker siden var forbeholdt de aller mest svartsynte pessimistene.

Dermed henledet presidenten oppmerksomheten, sikkert uten å ønske det, på betydningen av at hans finansminister Tim Geithner fremdeles ikke har presentert en gjennomarbeidet redningspakke for finansnæringen.

Ikke på noe punkt påsto Obama at tiltakene som foreløpig er lagt frem er tilstrekkelige.

OBAMA ETTERLOT en fornemmelse av at de største hindrene USA står overfor, er av politisk karakter. Hans administrasjon vil styrke bankene. Men den kvier seg både for å gi milde gaver til aksjonærene og for full statlig overtagelse for en periode. Obama advarte Kongressen om det vil bli nødvendig å bevilge mer penger, men understrekte samtidig at han ikke ønsket en større rolle for staten i amerikansk økonomi.

Mange økonomer er redd for at frykten for mer radikale inngrep, kan gjøre at USA, tross Obamas egne advarsler, havner i den japanske fellen, med en lang periode med lav vekst – og lave skatteinntekter.

Da blir det også enda vanskeligere å oppfylle hans mål om redusere det enorme budsjettunderskuddet kraftig i løpet av fireårsperioden han er valgt for. I går innsnevret han dessuten sitt eget handlingsrom ved å love alle amerikanske familier med inntekt på under 250000 dollar – og det er de fleste – at skattene ikke skulle økes med en eneste cent.

Obamas tale var en oppvisning i kraftfulle retorikk. Men han fjernet på ingen måte inntrykket av at han ikke fullt ut har tatt inn over seg de dilemmaene og vanskelighetene som USA står overfor.