America, Empire of Freedom?

Published in Aftenposten
(Norway) on 23 March 2009
by Kåre Valebrokk (link to originallink to original)
Translated from by Lars Erik Schou. Edited by Christie Chu.
In the shadow of the financial crisis, America is searching its soul. The country has done so since the first Europeans came ashore, but the relationship between empire, freedom and faith is still paradoxical. Can Obama untie the Gordian Knot?

Woodrow Wilson was the first president to travel abroad. Fully loaded with principles of democracy, freedom and cooperation, he came to Europe to set the terms of the peace negotiations with Germany at the end of World War I. In Europe he was greeted by Georges Clemenceau of France and David Lloyd Georges of Great Britain, both a bit more cynical and realistic than the American president: “God gave us 10 Commandments, and we broke them. Wilson gives us 14 Points…we’ll see how it goes.”

And it went the way it was bound to when morals and principles met cold reality after a war that cost tens of millions of lives. The world was given the League of Nations. The League of Nations was created by Woodrow Wilson, but Congress stopped America from ever joining.

Anecdotes like this are common in a book newly published in Britain: “America, Empire of Liberty.” The book is written by David Reynolds, professor of American History at Cambridge University. Over 600-some pages Reynolds delivers a fascinating and beautifully written portrait of the huge continent, from the first-known newcomers some 12,000 years ago up until Barack Obama's inauguration as president.

Despite the large span of time, there is never any doubt as to Reynold's key aim (by page 10 he’s already on Columbus and European immigration). He is interested in the time after the revolution in 1776, and he uses three concepts to explain the country’s history: liberty, empire and faith.

The writer says that “in American history, empire has often been the silent dance partner of liberty.” And faith dances willingly when the Stars and Stripes are on the move. Like when George Bush, one year after the U.S. invaded Iraq, said the following: "I trust God speaks through me. Without that, I couldn't do my job."

His father stopped after Kuwait. Though George W. Bush conducted something that looked dangerously like a crusade, the first Bush would not answer Iraqi aggression towards Kuwait by making the U.S. an occupant in a hostile country. The older Bush had solid predecessors like George Washington and John Quincy Adams, who said that it was not America’s mission to go abroad “in search of monsters to destroy.”

The title of the book was inspired by a letter Thomas Jefferson wrote to James Madison: “We should have such an empire for liberty as she has never surveyed since the creation.” Jefferson was an anti-imperialist and it was England's imperialist burden that America got rid of through independence. With independence as a backdrop, America built its own empire using war and money; an empire of liberty based on slavery and the extermination of the indigenous people of its continent, the purchase of an enormous area of land from France when Napoleon needed funds to invade England, war on Mexico who lost New Mexico and California, war on Spain, Cuba, the Philippines, the purchase of Alaska from Russia in 1868 for 7.2 million dollars - a trade many Americans thought was idiotic. Even as late as 1950, when there was talk of drilling for oil through the permafrost, the plan was rejected by many experts who claimed that the cost of drilling would amount to five dollars per barrel, and that the world would never see such a high price.

The Civil War, which cost more American lives than both world wars, has a central place in Reynolds' book because of his emphasis on the concept of “liberty.” After this war, America went from being a plural noun (The United States are a republic) to a singular one (the United States is…). With it, the nation of the United States was created. Reynolds especially points to Lincoln's famous Gettysburg Address, where neither the term “union” nor “states” was used. “Nation,” however, was used 5 times in the 272 word speech. But paradoxes abound here as well. Both George Washington and Thomas Jefferson were slave owners, and Lincoln was only moderately interested in the fate of the slaves; it was first and foremost the Union he wanted to save.

And how free did the slaves really become? America did rid itself of slavery, but a new type of segregation was put in place: not between slave and freeman, but between black and white. Reynolds includes a horrible scene from the second World War, in Kansas, USA, where white American officers had dinner with German officer-prisoners while the black American soldiers had to eat in a separate building. It was not until the time of Lyndon B. Johnson, who is remembered more for Vietnam than for his work for racial equality, that the “all men are created equal” phrase from the Constitution became a part of American society, more or less. America still has a ways to go.

In this time of financial crisis it is interesting to note one name that echoes through Reynold's book from Wilson's attempt at making “the world safe for democracy” after World War I until the present day: John Maynard Keynes, the economist. Keynes left Lloyd Georges’ delegation in protest against the harsh terms Germany was given. “If I was in Germany's place I would rather die than sign such an agreement,” he said. Keynes reappears under Roosevelt, who did not understand what Keynes was talking about at all, and again under Nixon, who said that “we are all Keynesian now” and finally, of course, in today's crisis where Barack Obama does his best to fulfill Keynes idea of huge budget deficits to “cross the abyss before it is too late.” Perhaps Obama and the rest of the world has made it this time?

Limited space forbids me to dive deeper into the enormous space that Reynolds requires. His landscape is enormous, but he is able to keep focus enough to clarify the balancing act of the three terms he has chosen to concentrate on. The journalist does take over from the historian at the end of the book, however: Reynolds does not dare to draw the long historic line on into Barack Obama's time. It is understandable, but it a shame, because many of the problems he faces are the same as previous presidents faced.

But Reynolds cannot be misunderstood in his choice between American realism and Wilsonian Messianism, or between Bush the elder and Bush the younger. Had George W. Bush spoken more to his father and less with “the Father,” the last few years of American history could have looked rather different. Barack Obama's presidency would look different, too.




Gjennom historien. I finanskrisens skygge gransker USA sin sjel. Det har landet gjort siden de første europeere gikk i land. Men forholdet mellom imperium, frihet og tro er stadig like paradoksalt. Kan Obama hugge den gordiske knuten?

WOODROW WILSON VAR DEN FØRSTE president som reiste utenfor USA. Fullastet med prinsipper om demokrati, frihet og samarbeid kom han til Europa for å fastsette fredsbetingelsene med Tyskland etter den første verdenskrigens slutt. I Europa ventet Frankrikes Georges Clemenceau og Storbritannias David Lloyd Georges, begge av et mer kynisk og realistisk kaliber enn den amerikanske presidenten: Gud gav oss De ti bud, og vi brøt dem, kommenterte Clemenceau tørt. Wilson gir oss 14 punkter. Vi får se hvordan det går. Og det gikk som det måtte gå når moral og prinsipper møter de kalde realiteter etter en krig som kostet 10-talls millioner døde. Verden fikk Folkeforbundet (hvor vår egen C.J. Hambro skulle bli frontfigur gjennom mange år). Folkeforbundet ble skapt av Woodrow Wilson. Men kongressen forpurret at Amerika noen gang ble medlem.
Velskrevet bok.

Episoder som dette ruller på kulelagre gjennom en blodfersk bok som nettopp er kommet ut i Storbritannia: Amerika, frihetens imperium. Boken er skrevet av David Reynolds, professor i amerikansk historie ved universitet i Cambridge. På drøye 600 sider leverer Reynolds et fascinerende og beundringsverdig velskrevet portrett av det enorme kontinentet helt fra de første, kjente nykommere for 12000 år siden og frem til Barack Obamas innsettelse som president. Men tidsspennet til tross er det aldri noen tvil om hva som er Reynolds’ viktigste anliggende (han er fremme ved Columbus og de første europeiske innvandrerne allerede på side 10). Det er tiden etter revolusjonen i 1776 han er interessert i, og det er tre fasetter, eller begreper, han vil belyse historien gjennom; Frihet, imperium og tro.
Gud.

For som forfatteren selv sier det: «I USAs historie har imperialismen ofte vært frihetens stille dansepartner.» Og troen danser villig med når Stars and Stripes er på tur. Som da George Bush, ett år etter at USA hadde gått inn i Irak, leverte følgende kraftsats: Jeg stoler på at Gud snakker gjennom meg. Uten det, kunne jeg ikke gjøre jobben min.

Hans far, derimot, stanset etter Kuwait. Men mens George W. Bush drev noe som lignet faretruende på et korstog, ville den første president Bush ikke besvare Iraks aggresjon mot Kuwait ved selv å gjøre USA til okkupant i et fiendtlig land. Den eldre Bush hadde solide forgjengere på det punkt; George Washington og ikke minst John Quincy Adams, som hevdet med styrke at det ikke var Amerikas oppgave å dra utenlands «in search of monsters to destroy».
Eget imperium.

Reynolds har hentet bokens tittel fra et brev Thomas Jefferson, en av USAs «founding fathers», skrev til James Madison: «Vi skal skape et frihetens imperium som verden ikke har sett siden skapelsen.» Jefferson var svoren anti-imperialist og det var Englands imperialistiske åk USA kvittet seg med under frihetskrigen. Med den som bakteppe bygget USA sitt eget imperium ved hjelp av krig og penger, et frihetens imperium basert på slaveri og utryddelse av kontinentets urinnvånere, kjøp av de enorme områdene fra Frankrike da Napoleon trengte penger til å invadere England, krig mot Mexico, som mistet New Mexico og California, krig mot Spania (hvor den norske Krag-Jørgensen-riflen var amerikanernes standardvåpen), Cuba og Filippinene, kjøpet av Alaska fra Russland i 1868 for 7,2 millioner dollar, en handel mange amerikanere mente var komplett idiotisk. Så sent som i 1950, da det var snakk om å utvinne olje fra permafrosten, ble planen slaktet av flere oljespesialister som påpekte at utvinningskostnadene ville komme opp i fem dollar pr. fat. Og den prisen, ble det sagt, kommer verden aldri til å oppleve.
Nasjonen USA.

Nettopp fordi begrepet «frihet» er så viktig i Reynolds’ bok, har borgerkrigen, som kostet flere amerikanske liv enn begge verdenskrigene, naturlig nok fått en sentral plass. Med den gikk Amerika fra å være et flertalls-substantiv i det amerikanske språk (The United States are a republic) til entall (The United States is...). Med den ble også nasjonen USA skapt. Reynolds peker spesielt på Lincolns berømte tale etter Gettysburg, hvor hverken begrepet «unionen» eller «stater» ble brukt. Derimot ble «nasjonen» brukt fem ganger i en tale på bare 272 ord. Men paradoksene vandrer i kø her også. Både George Washington og Thomas Jefferson var innbitte slaveeiere og Lincoln selv var bare så måtelig interessert i slavenes skjebne. Det var først og fremst unionen han ville redde.

Og hvor frie ble egentlig slavene? USA ble riktignok kvitt slaveriet, men skaffet seg til gjengjeld en ny skillelinje. Ikke mellom slave og fri, men mellom svart og hvit. Reynolds får med seg en horribel scene fra siste verdenskrig, i Kansas, USA, hvor hvite amerikanske offiserer spiser middag sammen med tyske offiser-fanger mens den amerikanske hærs egne, svarte GIs henvises til en annen bygning. Først med Lyndon B. Johnson, som huskes bedre for Vietnam enn for sin kamp for likestilling mellom svart og hvit, kom grunnlovens «all men are created equal» sånn noenlunde på plass i det amerikanske samfunnet. Sånn noenlunde. USA har fortsatt en vei og gå.
Som et spøkelse.

I disse finanskrisetider er det ekstra interessant å merke seg ett navn som går som et spøkelse gjennom Reynolds fremstilling helt fra Wilsons forsøk på å gjøre «the world safe for democracy» etter første verdenskrig og frem til i dag: Økonomen John Maynard Keynes. Keynes forlot Lloyd Georges delegasjon i protest mot de knallharde erstatningsbetingelsene Tyskland fikk: «Hadde jeg vært i Tysklands sted, ville jeg heller dødd enn å signere en slik avtale», sa han. Keynes dukker opp igjen under Roosevelt, som ikke forsto hva Keynes snakket om i det hele tatt, og igjen under Nixon, som hevdet at «vi er alle keynesianere nå» og til slutt, selvsagt, i dagens krise, hvor Barack Obama gjør sitt beste for å oppfylle Keynes anbefaling om kraftig underskuddsbudsjettering for «å krysse avgrunnen før det blir mørkt». Kanskje Obama og resten av verden har klart det denne gang?
Holder fokus.

Plassen forbyr meg å dykke dypere i de enorme stoffmengder Reynolds forsyner seg av. Landskapet han maler er enormt, men han makter å holde fokuset smalt nok til å fange de fleste fasetter av den merkelige balansegangen mellom de tre begrepene han har valgt å konsentrere seg om. Riktignok overtar journalisten for historikeren helt mot slutten av boken. Reynolds våger liksom ikke å trekke den lange, historiske linjen videre og inn i Barack Obamas tid. Det er forståelig, men synd. For mange av problemene er de samme som tidligere presidenter har stått overfor. Men Reynolds er knapt til å misforstå i valget mellom amerikansk realisme og wilsonsk messianisme, eller mellom Bush den eldre og Bush den yngre. Hadde George W. Bush snakket mer med sin far og litt mindre med «Faderen», kunne de siste års amerikansk historie sett ganske annerledes ut. Barack Obamas også.
This post appeared on the front page as a direct link to the original article with the above link .

Hot this week

Austria: Would-Be King Trump Doesn’t Have His House in Order

India: US, Israel and the Age of Moral Paralysis

Pakistan: After Me, the Deluge

Ireland: The Irish Times View on Iran and Israel: a Fragile Cease-fire

Australia: NATO Aims To Flatter, but Trump Remains Unpredictable

Topics

Ireland: The Irish Times View on Trump vs the Fed: Rocky Times Ahead

Cuba: The Middle East Is on Fire

Australia: Could Donald Trump’s Power Struggle with Federal Reserve Create Next Financial Crisis?

Taiwan: After US Bombs Iranian Nuclear Facilities, Trump’s Credibility in Doubt

Switzerland: Ukraine Is No Longer a Priority for America: Trump Leaves the Country High and Dry

Poland: Calm in Iran Doesn’t Mean Peace Yet

China: Trump’s ‘Opportunism First’ — Attacking Iran Opens Pandora’s Box

Australia: What US Intelligence and Leaks Tell Us about ‘Operation Midnight Hammer’

Related Articles

Norway: Assange Can Be Extradited to the United States, Risks 175 Years in Prison

Norway: Ziwe Fumudoh Has Based Career on Making White Interview Subjects Uncomfortable*

Norway: Could Latin America Be the Winner of the New Cold War?

Norway: Oscar Worthy Portrayal in ‘Passing’

Norway: Facebook’s Metaverse Will Make Us Even More Vulnerable