Increasing Efforts in Afghanistan

<--

USA pøser på med flere soldater i Afghanistan og krever at de andre allierte også øker sin innsats. Norge svarer med mer pengestøtte.

STRASBOURG (Dagsavisen): Flere signaler tyder på at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i ettermiddag vil kunngjøre økt norsk innsats i Afghanistan, selv om ingen ville bekrefte dette offentlig i går. Det dreier seg trolig ikke om flere soldater, men om mer sivil bistand og/eller økt støtte til opplæring av den afghanske hæren og politiet. Det blir i så fall Norges svar til USAs nye president Barack Obama, som har lagt press på sine allierte for å øke innsatsen i det krigsherjede landet.

Stoltenberg møter Obama og de andre NATO-landenes ledere på alliansens jubileumstoppmøte i dag og i morgen. Norge bidrar med rundt 750 millioner kroner årlig i sivil bistand til Afghanistan, i tillegg til de rundt 600 norske soldatene i den NATO-ledede ISAF-styrken.

FNs spesialutsending til Afghanistan, nordmannen Kai Eide, har tatt til orde for at NATO-landene bør vri sin støtte over fra styrker som driver utviklingsarbeid (PRT) til afghanske programmer med små budsjetter. I dag går nemlig 80 prosent av den samlede støtten til landet utenom afghanske kanaler.

NY STRATEGI

Obama kommer til NATO-toppmøtet med en ny strategi for Afghanistan og Pakistan bestående av både flere soldater og mer sivil støtte. Afghanistan-kjenner og forsker ved Chr. Michelsen institutt Astri Suhrke mener Obamas strategi er risikabel, og at den rødgrønne regjeringen burde bruke toppmøtet til å dempe NATOs forventinger til hva som kan komme ut av den nye strategien.

– Norge burde bringe mer realisme inn i debatten. Dette er en kapitalintensiv strategi der man skal sende inn massevis av sivile arbeidere og sivil støtte. Det øker problemene med korrupsjon. Samtidig blir det stadig vanskeligere for utenlandske bistandsarbeidere å operere i Afghanistan. De sitter inne på kontorer bak bombesikre dører og kommer seg ikke ut, sier Suhrke.

Korrupsjon er et betydelig problem i Afghanistan, og det er en utbredt misnøye i det internasjonale samfunnet med president Hamid Karzais innsats på dette området.

KLIENTSTAT

Suhrke er også skeptisk til at USA ikke lenger ser det som et mål å skape en afghansk, demokratisk stat, kun en effektiv og stabil stat som ikke gir al-Qaida og Taliban rom til å planlegge nye terrorangrep mot USA og dets allierte.

– En slik stat blir så avhengig av internasjonal militær og sivil støtte at det blir en klientstat. Myndighetene vil ha lettere for å lytte til det internasjonale samfunnet og utenlandske donorer enn til sin egen befolkning. Det svekker stabiliteten. Man bygger inn en motsetning mellom mål og middel, sier Suhrke, og trekker fram den planlagte utvidelsen av den afghanske hæren fra 80.000 til 134.000 soldater som eksempel.

– Afghanistan har ikke penger til dette selv. De er avhengig av midler utenfra. Men da får man en hær som vil bli sett som et instrument for utenlandske interesser. Hva slags legitimitet vil den få, spør hun.

MILITÆR OPPTRAPPING

Obama har gjort det klinkende klart at han vil sette alle krefter inn på å knuse terrortrusselen fra al-Qaida og Taliban. Han vil derfor trappe opp militært, og skal i tiden framover sende 21.000 nye amerikanske soldater.

Samtidig presser USA på for at andre NATO-land også skal øke sine militære bidrag. NATOs ledelse har dessuten bedt innstendig om 4.000 ekstra soldater til Sør-Afghanistan i fire måneder for å sikre gjennomføringen av valget 20. august.

Det er ventet at noen land vil svare på utfordringen under toppmøtet i dag og i morgen. Men de fleste allierte, inkludert Norge, føler allerede de har strukket seg langt, og kvier seg for å love flere soldater.

About this publication