Rapid Change in the U.S.

<--

Et USA i rask forandring

FOTO: JOE RAEDLE

GEIR LUNDESTAD – direktør, Nobelinstituttet

Oppdatert: 27.04.09 kl. 09:53 Publisert: 27.04.09 kl. 00:09

USA blir i stadig mindre grad et land dominert av hvite. I 2042 vil de hvite antagelig utgjøre et mindretall. Slik er valget av Obama et varsel om en ny tid for USA.

DERSOM BARE HVITE hadde stemmerett i USA, ville John McCain blitt valgt til USAs president. De hvite utgjør imidlertid en stadig mindre del av USAs befolkning. I de andre folkegruppene vant Obama stort. Han fikk 95 prosent av de svartes stemmer. De svarte utgjorde 13 prosent av det totale antall stemmer. Han fikk 67 prosent av stemmene til de spansktalende (hispanics), som utgjorde ni prosent av de totale stemmer. Han fikk 62 prosent av asiatenes stemmer (to prosent av totalen).

De hvite utgjør allerede et mindretall i stater som Hawaii, California og Texas. Nasjonalt utgjør de nå rundt 67 prosent av befolkningen; i 2042 er det beregnet at prosenten vil ha sunket under 50. I 2050 vil den ligge på 46 prosent. De spansktalendes andel er beregnet å stige fra 15 prosent i dag til 30 prosent i 2050; de svartes andel vil øke svakt, fra de 13 prosent de utgjør i dag, til 15 prosent; asiatene vil stige fra fire prosent i dag til ni prosent i 2050.

Ikke enkelt

Nå er det ikke alltid enkelt å bestemme hvilken kategori den enkelte tilhører. For 200 år siden var det mange som regnet de tyske innvandrerne til USA som ikke-hvite. For 100 år siden var det enda vanligere å se på italienere og østeuropeere som ikke-hvite. I dag regnes selvsagt alle disse gruppene som hvite. De fleste av de spansktalende regner seg også som hvite i dag, og telles de med i denne kategorien, vil bildet selvsagt se helt annerledes ut.

USA har i dag et folketall på 306 millioner. Fruktbarheten er høyere blant amerikanske enn blant europeiske kvinner og er nokså nøyaktig tilstrekkelig til å holde folketallet i balanse. Ikke-hvite får flere barn enn de hvite. USA har i tillegg en meget betydelig innvandring, særlig fra Latin-Amerika og Asia. Ca. 12 prosent av dagens amerikanere er født i utlandet. Denne andelen ventes å stige til 20 prosent i 2050; den vil da ligge langt over rekorden på 15 prosent fra 1910.

Befolkningsstrukturen er således langt gunstigere i USA enn i et Europa hvor folketallet i mange land, særlig i sør og øst, er i klar tilbakegang. Det er også bemerkelsesverdig hvor mye bedre integrert innvandrerne er i USA enn i europeiske land. Studier særlig av muslimske innvandrere viser at de, til tross for de problemer de har, føler seg langt mer akseptert i USA enn de stort sett gjør i Europa. Muslimske kvinner gjør det spesielt bra i USA. De er faktisk bedre utdannet enn kvinner i alle andre religiøse grupper, med unntak av jødene. Men her er det selvsagt tale om forholdsvis små grupper. Jødene utgjør vel én prosent av USAs befolkning, muslimene litt under én prosent.

Godt integrert

USA har jo hatt store problemer i forhold til sin svarte befolkning. Jøder og asiater har også vært utsatt for betydelig diskriminering. I dag er det imidlertid slående hvor godt de sistnevnte er integrert i det amerikanske samfunn. Inntektsstatistikk viser således at jøder og asiater ligger klart foran de hvite, som jo stort sett har hatt den politiske makt i USA frem til i dag. Den gjennomsnittlige familieinntekt ligger på ca. 49000 dollar. Blant de svarte er den imidlertid bare på ca. 30000, blant spansktalende på vel 34000 mens den blant asiater er på nesten 58000. Det er mye god historie i folketellinger og statistikk.