Hatred of Feminists and Gays

<--

Hater feminister og homofile

Anti-feminisme og høyrepopulisme går hånd i hånd gjennom Europa med støtte fra konservative kristne.

Er det mulig at den katolske kirke fører en krig mot kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter? Spørsmålet stilles når kirken ikke bare bremser liberale fremskritt, men aktivt motarbeider og angriper likestilling. Svaret ligger i inhumane handlinger som da en 11-åring i Argentina nylig ble nektet abort og ble tvunget til å føde et barn etter å ha blitt voldtatt av en 65-åring. Pave Frans støttet myndighetenes brutale abortsyn i hjemlandet.

Hva skjer om dette reaksjonære patriarkalske verdisynet blandes med høyrepopulisme i Europa? Hvor ender likestillingen da? Det har vi allerede skremmende eksempler på.

Hovedparolene i 8. mars-toget landet rundt i år handler om abort. Protestene er utløst av KrFs gjennomslag i regjeringen for å stramme inn abortloven. Noen mener reaksjonene er overdrevne. Tvillingabort eller fosterreduksjon er tross alt et marginalt fenomen og vil fortsatt bli utført ved norske sykehus etter at en nemnd aller nådigst har gitt sin velsignelse. Abortloven ligger ellers fast.

Andre ser statsminister Erna Solbergs innrømmelser til abortmotstanderne i KrF i en større sammenheng. Rundt om i Europa er retten til abort under økende press takket være at konservative kristne har slått seg sammen med høyrepopulister og nasjonalister i angrep på kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter. Det er en eksplosiv forbindelse vi kjenner igjen fra Tea Party-bevegelsen i USA, lenge før Donald Trump utnyttet de samme kreftene til å bli president. De siste åra har unionen for alvor markert seg i Europa, særlig med støtte av Den katolske kirke.

En skremmende utvikling, sa Audun Halvorsen (H), statssekretær i UD, på et seminar om EU og likestilling hos Institutt for samfunnsforskning tidligere i uka. Det er altså ingen ufarlig kulturkrig vi snakker om. Det er ikke en krangel på Facebook. Men en utvikling som bekymrer norske myndigheter.

Tilbakeslagene og truslene er høyst reelle. Høyreekstreme statsledere som Ungarns Victor Orban strammer inn kvinners adgang til abort. Han angriper LHBT-rettigheter og forbyr kjønnsforskning. Han gir skeiv livsførsel skylda for lave fødselstall. Orban er et autoritært ansikt å feste til utviklingen og kaller seg selv en «illiberal demokrat». President i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, kaller ham sarkastisk for «vår diktator». Orban er et symptom på en bred anti-liberal bevegelse over store deler av Europa, hvor likestilling lenge har vært under angrep fra ytre høyre som har utpekt feminisme som en hovedfiende.

Massemorderen Anders Behring Breiviks manifest handlet vel så mye om antifeminisme og drømmen om patriarkatet som om islam og innvandring. Terrorangrepet 22. juli var en første advarsel om hvilken farlig miks dette er og hvor nært høyrepopulisme er knyttet til anti-feminisme. I deler av Europa er det merkbart i form av statsstøttet hat og forfølgelse.

I antologien «Anti-Gender Campaigns in Europe», som er en av de første forsøkene på å samle forskning og undersøkelser om temaet, antas det at polske katolske biskoper startet det ideologiske angrepet i 2013 med en bannbulle mot likestilling, feminister og «homolobbyen». De hevdet å forsvare ekte polske verdier, mot det korrupte vesten og liberale EU.

Biskopen Tadeusz Pieronek mente den liberale utviklingen var verre enn kommunismen og nazismen til sammen.

Slike holdninger krysser raskt grenser. Feminazi er et velkjent skjellsord blant slektninger i norske kommentarfelt. Men de færreste er så utilslørt aggressive som biskopen. Strategien har vært å unngå direkte angrep på kvinner og minoriteter siden så mange kjenner eksemplarer av sorten. I stedet fremheves barns beste og skepsis til sosiale konstruksjoner av kjønn, som det heter.

Det er gjenkjennelig fra norske debatter om både nøytral ekteskapslov og ikke minst kunstig befruktning. KrF fikk vetorett mot eggdonasjon i den nye regjeringen, tross at et stortingsflertall endelig har sagt ja.

På den internasjonale kvinnedagen er det nødvendig å ha et perspektiv utover permisjonsdebatten. Norge kan smykke seg med å være i verdenstoppen når det gjelder likestilling, men heller ikke vi er isolert fra strømninger i våre naboland. Vi har et ansvar for å demme opp for hatefulle ideologier og diskriminering som brer om seg i resten av Europa. Hatet har hjemsøkt Norge og kan ramme igjen.