Reaksjonene var kraftige da det denne uken ble kjent at Trumps tidligere rådgiver Steve Bannon er invitert til Nordiske Mediedager i Bergen i mai. Noen mener at han aldri burde vært invitert. Andre mener at invitasjonen bør trekkes.
«Å intervjue Steve Bannon er ikke en tilslutning til hans politiske agenda. Mediedagene er fundert på en bred forståelse av ytringsfrihetens verdi. I det ligger det også å være opptatt av at man må snakke med folk, også de man er uenige med», sa festivalsjef Guri Heftye til Klassekampen.
Ikke alle tolker ytringsfrihetsbegrepet på samme måte.
«Vi bør ikke gi meningene hans en plattform», skrev journalist Vegard Tenold Aase i Bergens Tidende denne uken, og oppfordret til boikott av arrangementet fordi det legitimerer Bannons verdensbilde.
Dette er et godt eksempel på et forsøk på det som kalles no-platforming. Ubehagelige stemmer skal utestenges fra medier, festivaler og konferanser. Slipper de likevel til, skal arrangementet boikottes. Slik skal samfunnet skjermes fra tankegodset deres.
Men no-platforming, uavhengig av hvem som rammes, tjener ikke samfunnet.
I et intervju med bransjetidsskriftet Journalisten minner ekstremismeforsker Lars Gule om at Høyesterett har pekt på viktigheten av å slippe til også ytterliggående stemmer, som da PST ikke fikk bruke opptakene de beslagla fra Ulrik Imtiaz Rolfsens dokumentarfilm om islamisten Ubaydullah Hussain.
Hussain er dømt for hatefulle ytringer mot jøder, trusler mot journalister, tilknytning til IS og to tilfeller av rekruttering til terror. I Norge vil de færreste stille seg bak hans holdninger og handlinger. Men dokumentarfilmen gir ikke «meningene hans en plattform». Den utfordrer Hussain med kritiske spørsmål og gir et verdifullt innblikk i mekanismene bak religiøse og ideologiske strømninger som i høyeste grad har påvirket verdenspolitikken de siste årene.
Å slippe til ytterliggående stemmer er ikke kritikkverdig. Å gjøre det på gal måte er det.
Det er ikke vanskelig å trekke paralleller mellom Ubaydullah Hussain og Steve Bannon. Begge er ytterliggående, selv om de står for ulike ideologier. Men to viktige ting skiller dem: Bannon er ikke dømt for noe som helst, og er langt mer betydningsfull.
Bannon har vært en viktig rådgiver og sentral i utviklingen av det som er blitt Trump og det nye republikanske partiet. Han jobber nå med å spre sin måte å jobbe og tenke på i Europa.
Derfor bør Bannon få både plattform og mikrofon på Mediedagene – og kritiske, pågående spørsmål.
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.