Stoltenberg’s Headaches

 

 

<--

Stoltenbergs Hodepiner

SPLITTELSE: Natos 70-årsmarkering er preget av indre splid og åpen krangel.

NATO

I forrige uke ble det endelig klart. Jens Stoltenberg får forlenget jobben som generalsekretær i Nato.

Den tidligere norske statsministeren skal lede militæralliansen fram til 2022, etter å ha fått støtte fra regjeringshold i alle de viktigste Nato-landene.

Det skjer samtidig som Nato i dag markerer 70 år. Jubileet markeres under et utenriksministermøte i Washington, og Stoltenbergs oppgave blir å gjøre gode miner til slett spill.

Alliansen knaker nemlig kraftig i sammenføyningene. Den lange lista av problemer inneholder både skrale tyske forsvarsbudsjetter og et Tyrkia som ikke retter seg etter amerikanske krav.

SMÅ TYSKE BUDSJETTER

For to uker siden offentliggjorde det tyske finansdepartementet prognoser for de neste årenes forsvarsbudsjetter. Selv om prognosene innebar mer penger, er veksten lav, og forsvarsbudsjettene vil falle som andel av tysk BNP.

Mens amerikanske myndigheter insisterer på at alle Nato-landene skal møte kravet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar i 2024, planlegger det tyske finansdepartementet en andel på 1,25 prosent.

Det er en reduksjon også fra dagens andel – og langt under USAs krav.

Amerikanske myndigheter har reagert skarpt på nyheten, og den amerikanske presidenten Donald Trump sa i forrige uke at de landene som ikke betaler nok, «vil bli håndtert».

Saken er den siste i en rekke konflikter mellom USA og Tyskland. Klassekampen har tidligere skrevet om striden rundt Nord Stream 2, gassledningen fra Russland til Tyskland.

USA har brukt svært sterke ord mot prosjektet og truer tyske selskaper med sanksjoner. Hele prosjektet er nå lagt på is fordi Danmark har krevd en gjennomgang av miljøkonsekvensene som rørledningen kan få.

TRØBBEL MED TYRKIA

En annen av Stoltenbergs hodepiner skyldes Tyrkia. Nato-landet kjøper kampflyet F-35 av USA, som Norge og en rekke andre allierte.

Problemet er at Tyrkia samtidig har bestemt seg for å kjøpe luftvernsystemet S400 fra Russland.

S400 er et svært avansert system, lagd for å kunne skyte ned moderne kampfly som F-35.

Amerikanske myndigheter har protestert kraftig på Tyrkias beslutning og begrunnet det med at datasystemene som styrer S400 vil bli koblet opp mot datasystemene som styrer F-35.

USA frykter at det kan gi russiske myndigheter tilgang til kildekoden som styrer de nye kampflyene. Det vil i så fall være en stor fordel både for det russiske forsvaret og for russisk forsvarsindustri.

USA har derfor besluttet å stanse leveringene av F-35 til Tyrkia.

– USA har tydelig sagt at Tyrkias kjøp av S-400 er uakseptabelt, sa det amerikanske forsvarsdepartementets talsperson Charles E. Summers Jr. på mandag denne uka, ifølge nettstedet Defence News.

ATOMOPPRUSTING PÅ NYTT

Til tross for at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har satt spørsmålstegn ved USAs medlemskap i Nato, har det amerikanske forsvaret rustet kraftig opp i Europa.

Amerikanske strategiske bombefly av typen B-52 har den siste uka flydd over Nord-Atlanteren og i Østersjøen. Øvelsen har ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet vært en demonstrasjon av USAs vilje til å forsvare Europa med atomvåpen hvis det blir nødvendig.

De amerikanske bombeflyene markerer en opptrapping av spenningen mellom Nato og Russland. Bruddet med den såkalte INF-avtalen var en dramatisk del av denne opptrappingen.

Myndighetene i USA annonserte at landet ville trekke seg fra INF-avtalen uten at de europeiske Nato-landene hadde fått sagt sitt.

USA la skylda på Russland og hevdet at det russiske militæret har utviklet mellomdistanseraketter som bryter med INF-avtalen.

Europeiske Nato-land har stilt seg bak denne anklagen, men reagerte likevel på USAs alenegang i saken.

INF-avtalen forbød mellomdistansemissiler, en type missil som viste seg å være spesielt farlig for stabiliteten i Europa på slutten av den kalde krigen.

UENIGE OM KINA

Samtidig som USA ruster opp mot Russland, forsøker også landet å få med Nato-allierte på en felles front mot Kina.

Det ble derfor tatt ille opp i Washington da Italia undertegnet en avtale om å ta del i Kinas globale infrastrukturprogram.

Kina bruker infrastrukturprosjekter en lang rekke steder i verden som en måte å øke landets innflytelse i verden på, og både USA og EU har vært kritiske til den italienske regjeringens beslutning om å bli med på programmet.

Det norske utenriksdepartementet forventer at Kina utvider strategien til også å omfatte Arktis, og det følger ifølge statssekretær i UD Audun Halvorsen (H) nøye med på utviklingen.

Halvorsen sa på en Nupi-konferanse i januar at det for Norges del likevel ikke blir aktuelt å undertegne en avtale med Kina, slik Italia nå har gjort.

USA EN STOR TRUSSEL

Samtidig som amerikanske myndigheter stiller seg kritiske til en rekke beslutninger i de europeiske Nato-landene, er tilliten til USA fallende i Europa.

Meningsmålingsfirmaet Pew offentliggjorde nylig målinger som viser at hele 73 prosent av tyskerne mener at forholdet mellom USA og Tyskland nå er dårlig. Det er en kraftig økning fra året før.

I Tyskland og Frankrike svarer halvparten at de ser på USAs innflytelse som en stor trussel mot landet.

Det er faktisk flere enn i Russland, der bare 43 prosent svarer det samme.

About this publication