USA and China: It’s China, Stupid

<--

USA og Kina

Det er Kina, din tulling

Den gamle statsmann Henry Kissinger (97) har talt. Og verden lytter. Kina er Joe Bidens store utfordring.

«Det er økonomien, din tulling». Det berømte sitatet er fra en av Bill Clintons strateger. Og like viktig som økonomien var den store utfordringen for Bill Clinton i 1992, er Kina det samme for president Joe Biden nå. Derfor, fordi Kina kommer til å definere Bidens presidentskap: «Det er Kina, din tulling».

Kina er det store problemet for USAs nye president Joe Biden fordi landet har store både økonomiske, militære og teknologiske muskler som utfordrer USAs, sa USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger sist helg. Kina har ambisjoner om å spille en stadig større rolle i internasjonal politikk, og en president som spiller på nasjonalistiske og sjåvinistiske strenger. Og Kina og USA har den samme perfekte fella som de kan gå i, Taiwan.

Kissinger mener utfordringene fra Kina er større enn de fra Sovjetunionen under Den kalde krigen. Kina har en relativt sett mye sterkere økonomi enn Sovjetunionen hadde, og er sterkere teknologisk, Kissinger peker særlig på kunstig intelligens, mens Sovjetunionen baserte sin maktposisjon på én ting, kjernevåpnenes kraft. Kina har mange flere strenger å spille på.

Og Joe Biden føler pusten fra Kina i nakken. I sin tale til Kongressen i forrige uke la han vekt på Kina, og oppsiktsvekkende nok så stilte han spørsmålet om et demokrati som det amerikanske kan konkurrere med det autoritære Kina i beslutningsdyktighet. Oppsiktsvekkende, fordi svaret ikke er gitt, det er åpent, kanskje til og med negativt, bare se på de to landenes behandling av pandemien. Spørsmålet er like åpent som de krigs-spillene amerikanske generaler spiller der de simulerer en militær konfrontasjon mellom Kina og USA i Øst-Asia, og der Kina nå kommer seirende ut av noen av dem.

Og så har vi den store snuble-steinen i det kompliserte forholdet, Taiwan. Det var hit den tapende part i den kinesiske borgerkrigen som førte til kommunistenes maktovertakelse, flyktet til i 1949. Kina har under president Xi Jinping forsterket retorikken om at Taiwan er en del av Kina. Han er en nasjonalist og en sjåvinist, som siden han kom til makta, har rustet opp særlig Kinas marine. Og han er en mer risiko-villig leder enn sine forgjengere i nyere tid. En invasjon av Taiwan vil være den ultimate risiko.

Men Xi er også en president som bygger sin legitimitet på økonomisk vekst, sosial stabilitet, og på å kunne sole seg selv og nasjonen i Kinas stadig sterkere posisjon i verden. Hvis man ser bort fra Donald Trumps handelskrig, som er viktig nok, så er det store spørsmålet som stadig flere stiller; er det mulig å unngå en framtidig krig mellom USA og Kina? Og hva vil i så fall det bety?

Noen amerikanske generaler frykter at Kina kan komme til å invadere Taiwan, med sine 24 millioner innbyggere, allerede i 2027. USA har ingen formell forpliktelse til å forsvare Taiwan, men et eventuelt angrep vil definere denne delen av verden i overskuelig framtid. Hvis USA ikke forsvarer Taiwan, så vil Kina over natta bli den totalt dominere makta i Asia. Og USAs allierte, som Japan og Sør-Korea, vil få demonstrert hvor mye verdt USAs støtte er i møte med store Kina.

Joe Biden ser ut til å ha den samme tilnærming til Kina som han har til Russland. Han er klar og fordømmende i sin kritikk av brudd på menneskerettighetene, samtidig som han er pragmatisk og samarbeidsvillig i spørsmål der USA kan samarbeide. Hans administrasjon sier at behandlingen og hjernevaskingen av de muslimske uigurene er «folkemord», på den andre siden så samarbeider han gjerne med Kina i klimaspørsmål, slik han demonstrerte på klimatoppmøtet i slutten av mars, som han tok initiativet til.

Kina vil dominere Bidens utenrikspolitiske agenda. Men forholdet til Kina trenger ikke nødvendigvis å avklares i Bidens tid. For å si det med ordene til Kinas store leder i forrige århundre, Deng Xiao Ping, mannen som til slutt ryddet opp etter maoismens herjinger: «La oss overlate dette til klokere generasjoner». Spørsmålet er om Xi Jinping er like klok som sin forgjenger.