Russia, US Disagree on Just about Everything. However, There Is 1 Problem They Are Willing To Cooperate On

<--

Russland og USA er uenige om det meste. Men ett problem vil de samarbeide om.

Begge stormaktene er klimaverstinger. Begge vil gjøre noe med det. Men først må de svare på ett spørsmål.

– Det kunne ikke stått mer på spill, sa John Kerry da han landet med flyet i helgen.

I disse dager reiser diplomaten fra land til land i USAs ærend. Han har ett tema på agendaen: klima.

Mandag var intet unntak. Da ankom han Russlands hovedstad Moskva. Der møtte han den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov. Møtet fant sted samtidig som de to stormaktenes forhold er mer anspent enn på lenge.

Vanskelig bakteppe

Cyberkrig. Regionale konflikter. Ambassadørkaos. Det er nøkkelord i isfronten mellom USA og Russland.

Spenningene var krystallklare i juni. Da møttes presidentene Joe Biden og Vladimir Putin. Det var første gang på tre år at landenes øverste ledere tok hverandre i hånden.

I 2018 var det tidligere president Donald Trump og Putin som sto ansikt til ansikt. Sammenkomsten ble stemplet som et «grusomt spetakkel», blant annet av Trumps tidligere rådgiver Fiona Hill.

Møtet i juni gikk langt bedre, men forventningene var også tonet kraftig ned, ifølge den politiske analytikeren Dmitri Trunin.

Målet var først og fremst at de to verdenslederne skulle snakke sammen og gi uttrykk for sine forventninger til hverandre.

Det fikk de gjort. Optimistisk, men anspent. Slik lød dommen i etterkant. Samtidig pekte presidentene på klima som en utfordring det kan være mulig for dem å samarbeide om i fremtiden.

Under mandagens møte tok Kerry og Lavrov den intensjonen et forsiktig steg videre.

Viktigere enn atomvåpen

De startet med å gi uttrykk for hva de synes om verdens klimakrise. Deretter understreket begge hvor viktig de synes det er å gjøre noe med det. De to politikerne har lenge vært sentrale i verdenspolitikken.

Lavrov har vært utenriksminister i 17 år, siden 2004. Kerrys politiske karriere strekker seg tilbake til 70-tallet. I løpet av tiårene har Vietnam-veteranen operert under flere forskjellige titler. Fra 2013 til 2017 var han utenriksminister under tidligere president Barack Obama.

Gjennom årene har Lavrov og Kerry møttes en rekke ganger. De har hatt et bredt spekter av verdensproblemer på agendaen.

De har forhandlet om kjemiske våpen og atomvåpen. Mandagens møte om klima var like kritisk og akutt som de temaene, uttalte Kerry.

Han og Lavrov sa seg enige om at de vil samarbeide fremover for å løse klimautfordringene.

Ingen klar løsning

Russland og USA står begge for en stor andel av verdens klimagassutslipp. USA ligger på annenplass, etter Kina, over landene med mest drivhusgassutslipp. Russland ligger på fjerdeplass.

Så hvordan vil de få dem ned?

Det hadde ikke Lavrov eller Kerry noe svar på under mandagens møte.

Men at Russland i det hele tatt snakker om klima, er et stort steg frem.

Det mener Espen Moe. Han er professor i blant annet internasjonal politikk og energi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Likevel tar han Lavrovs ord om samarbeid og klimakutt med en stor klype salt.

– Det tror jeg når jeg ser det. Russland har lenge vært en sinke på å nå klimamålene. Så det gjenstår å se hva som faktisk skjer, og hva de eventuelt blir enige om.

Likevel finnes det potensielle lyspunkter.

Klima som springbrett

At de er enige om samarbeid, kan bane vei for diskusjon om andre utfordringer USA og Russland strides om. Lavrov åpnet nemlig for at samarbeid om klima kan starte dialog om andre floker mellom stormaktene. Det støttet Kerry.

At USA og Russland gir signal om å ville diskutere klima til tross for andre bitre strider, er «potensielt ekstremt viktig», ifølge Moe.

Det er fordi:

– Den største klimatrusselen er at vi nå går mot en verden der stormaktene ikke lenger snakker med hverandre, forklarer han.

Klimaløsninger blir i større grad internasjonale. Det er ikke lenger nok at land tar grep innenfor egne grenser.

– Det handler om at fornybar energi knyttes sammen på tvers av landegrenser. Slike samarbeid er forholdsvis lett å gjennomføre i Europa, men mye vanskeligere andre steder.

Veien videre

I november skal FN holde klimatoppmøte i Glasgow, Skottland. Det ventes at over 200 land tar turen for å delta.

Stor spenning er knyttet til møtet nå som USA har signert Parisavtalen på ny. Samtidig hevder flere at klimautfordringene er i ferd med å nå nye høyder.

I juni omtalte nyhetsbyrået AFP deler av en rapport fra The Intergovernmental Panel on Climate Change. Verden er i ferd med å nå en rekke terskler for klimautslipp, slo den fast. Når de er nådd, er det for sent å snu.

I januar sa Kerry at FNs klimamøtet er verdens «beste, siste sjanse» til å ta et krafttak mot klimautslipp.

– Det er sånne overskrifter som gjør seg i pressen. Men vi har snakket om «siste sjanser» i 15 år allerede, sier Moe.

– Om denne siste sjansen ikke blir tatt, betyr ikke det at det bare er å gi opp. Ingenting av dette er svart eller hvitt.

I mellomtiden har Kerry to dager igjen i Moskva. Besøket varer til og med torsdag. I løpet av de neste dagene ventes det at han skal diskutere klimastrategier videre med flere russiske politikere.

About this publication