There can be no doubt that today's American presidential election is historic.
We could see that the outcome gives the superpower its first female vice-president. Or the majority of American voters could send its first African-American to the White House.
The campaign has been intense and clarifying. It has been conducted in the shadow of a deep and serious financial crisis, and has left no doubt that the coming president will face challenges we have never seen before in modern times.
Barack Obama and John McCain are both well-qualified for the job. George W. Bush represented a political direction we were warned about in our part of the world. It has proven to be a timely warning.
It is no coincidence that the sitting president chose to take the weekend off in the last days leading up to the election. No one in the Republican Party wanted Bush to remind the voters of his existence. The Bush policies have been a domestic and international failure.
In two months the Bush era will be history. It is time to look forward. Also, when it comes to Norway's relationship to the United States, we have to redefine our mental USA-map, regardless of who wins. We must greet Americas new leader with openness.
Both candidates are safe bets in terms of foreign policy. Neither of them belongs to the one-dimensional ideological direction Bush represented. We can expect more dialogue and more rationality than we have seen in his period. From a European perspective, there can be little doubt that Obama is closest to our political soul. It has been almost absurd to see how he has been labeled a socialist during the campaign because he suggested a redistribution policy which is political common ground in our part of the world.
We have also seen that Obama wants to revitalize political alliances to a stronger degree than McCain, safely knowing that the common problems in the world must be solved in cooperation with others and not through insisting on a unilateralism that creates more problem than it solves.
Obviously, we have no illusions that the next president of the United States will live up to our Norwegian expectations. He has to serve his own countrys power and interests first. But we do believe that the world is better off with a presidency consisting of Barack Obama and Joe Biden. Because there is too much uncertainty associated with John McCain and Sarah Palin especially the latter.
The last thing we need is another eight years of George W. Bush and Dick Cheney in the White House.
Verdens viktigste valg
Verdenssamfunnet er best tjent med et presidentskap bestående av Barack Obama og Joe Biden, skriver Aftenposten på lederplass.
DET ER INGEN TVIL om at dagens presidentvalg i USA er historisk. Vi kan oppleve at resultatet blir at supermakten får sin første kvinnelige visepresident. Eller at et flertall av amerikanske velgere kan sende den første afroamerikaner til Det hvite hus.
Valgkampen har vært intens og klargjørende. Den er blitt ført i skyggen av en dyp og alvorlig finanskrise, og har ikke etterlatt noen tvil om at den kommende president vil stå overfor utfordringer vi knapt har sett maken til i moderne tid.
BARACK OBAMA og John McCain er begge vel kvalifisert for jobben. George W. Bush representerte en politisk retning det i vår del av verden ble advart mot. Det har vist seg å være en betimelig advarsel.
Det er ingen tilfeldighet at den sittende president valgte å ta en frihelg de siste dagene før amerikanerne skal velge hans etterfølger. Ingen i det republikanske partiet ønsket at Bush skulle minne velgerne om sin egen eksistens. Bush-retningen har spilt både innenriks- og utenrikspolitisk fallitt.
OM DRØYT TO MÅNEDER er Bush-æraen historie. Det er på tide å se fremover, også når det gjelder også Norges forhold til USA. Uansett om McCain eller Obama vinner, må vi redefinere vårt mentale USA-kart. Vi må møte USAs nye leder med en grunnleggende åpenhet.
Begge kandidatene er utenrikspolitisk sikre kort. Ingen av dem tilhører den endimensjonale ideologiske retningen Bush har stått for. Slik sett kan verden se i møte mer dialog og større rasjonalitet enn vi har opplevd i hans periode. Med et europeisk utgangspunkt er det likevel liten tvil om at Obama ligger vår politiske sjel nærmest. Det har vært nærmest absurd å se hvordan han i valgkampen er blitt utskjelt som "sosialist" på grunn av forslag til en fordelingspolitikk som i vår del av verden er politisk fellesgods.
Vi har også sett at Obama i sterkere grad enn McCain tar til orde for å revitalisere politiske allianser, i trygg forvissning om at verdens felles problemer må løses i samarbeid med andre - og ikke gjennom en insisterende alenegang som skaper flere problemer enn den løser.
Det er på tide å se fremover, også når det gjelder også Norges forhold til USA.
VI HAR SELVSAGT ingen illusjoner om at USAs neste president vil leve opp til våre norske forventninger. Han vil alltid måtte ha sitt eget lands makt og interesser som førsteprioritet. Vi tror likevel at verdenssamfunnet er best tjent med et presidentskap bestående av Barack Obama og Joe Biden. Til John McCain og Sarah Palin - og ikke minst til sistnevnte - er det heftet for mye usikkerhet.
Det er det siste vi trenger etter åtte år med George W. Bush og Dick Cheney i Det hvite hus.
This post appeared on the front page as a direct link to the original article with the above link
.
Since Latin America has been extremely dependent on the U.S., a change in the power relations between the U.S. and China will also be felt strongest there.
Hall and the actors have perhaps chosen an unassuming format in order to tell such an intense story. But they turn this limitation into an artistic triumph.