It was not as if we did not already know. Donald Trump has made a daily habit of showing how unsuitable for the job he is. Fact-checkers, for example, have calculated that he makes false claims more than 10 times each day. On average. But on Holy Thursday, Trump’s unsuitability became official. On that day, while Norwegians went into Easter-time hibernation for the “silent week,” a redacted edition of the Mueller report was released in the U.S. It did not go out quietly.
For a few weeks, Trump was alone, after his attorney general, William Barr, leaked what he considered to be the main conclusion of the report at the end of March — that Mueller had not found sufficient evidence to recommend impeachment of the president on the grounds of suspected collusion with the Russians to sway the results of the 2016 presidential election. And Trump, as usual, did not delay pulling the trigger. “No Collusion, No Obstruction, Complete and Total EXONERATION,” Trump rejoiced. He had good reason to be satisfied, especially since, according to the Mueller report, Trump's first reaction to Mueller’s investigation of him in 2017 was "Oh my God. This is terrible. This is the end of my presidency. I'm fucked."
Trump, that is, was not so confident that he would be “exonerated” by Mueller’s report. Trump’s reaction indicates that he himself thought he had such a poor case that the report would break him.
Exoneration, in any event, was not what happened, even though Trump initially tweeted it. What Mueller’s report lays out are no small trifles. It shows that a foreign state — Russia — influenced the election in 2016, and hoped to help Trump to win the election. It shows that the Trump campaign was aware of this, and wanted it to happen. And when Trump was elected, he took great measures to try to stop the investigation into what had happened.
The “fake news” about Trump, which he has talked about since the Russian efforts to influence the election became known — and even long before then — is thus not fake. Quite the contrary, it is true. The Mueller report states this clearly. And it is here that we come to the more important political content in the report. Because, even though the report does not directly tie Trump to criminal acts, it paints a picture of a morally stunted president, who neither knows nor cares what is truth and what is fiction, who presses his colleagues to make false statements, and who publicly behaves like a bully. This is important, because it is this portrait that is important for the Democrats to win the presidential election in 2020.
Until then, Trump will stew in his own juices. He will be pulled here and there when the Democratic majority in their House committees start their own investigations of Trump’s business. He will curdle in his own juices when the Democratic majority call Mueller as a witness to set the scene for Trump’s suitability to be the president of the United States again. This is the strategy of the Democrats and especially Speaker Nancy Pelosi. An impeachment process is both an unrealistic and undesirable way to get rid of Trump. The Republicans in Congress remain almost united around their president.
Therefore, the only realistic point at which Trump could disappear is the election in November 2020. We do not yet know who among the Democrats will challenge him. There is a wide field with old — Bernie Sanders and Joe Biden — and young — Beto O’Rourke and Pete Buttigieg — and the prominent Sen. Elizabeth Warren, who will gladly challenge Trump.
And even though Trump, despite these extraordinary circumstances, has stable support from about 40% of the electorate, he is the only American president in the history of opinion polls who has never had a majority of voters backing him. Trump, in other words, should be possible to beat in 2020.
In “God’s own country,” there is reason to remember that rarely has one committed the seven deadly sins of the Catholic Church as Trump has, the sins of pride, greed, lust, envy, gluttony, wrath and sloth. And only one of them leads to destruction.
Do we have him now? Yes, but not entirely. However, if he cooks a little longer in Mueller’s frying pan, he will be ready for the stew pot, and can be served to voters in November 2020. This is the Democrats’ hope and strategy.
Det var ikke det at vi ikke visste det. Donald Trump har gjort det til en daglig øvelse å demonstrere hvor uegnet han er i jobben. Faktasjekkere har for eksempel regnet ut at han ljuger mer enn ti ganger hver dag. I gjennomsnitt. Men skjærtorsdag ble Trumps uegnethet offisiell. For mens nordmenn gikk i påske-dvale i den «stille uke», ble en sladdet utgave av Mueller-rapporten lagt fram i USA. Det gikk ikke stille for seg.
I noen uker hadde Trump fått være alene på valen, etter at hans justisminister William Barr i slutten av mars kun hadde lekket det han oppfattet som hovedkonklusjonen i rapporten, nemlig at Mueller ikke hadde funnet tilstrekkelig med bevis til å anbefale riksrettstiltale mot presidenten på grunn av mistenkt sammensvergelse med russere, for å påvirke utfallet av det amerikanske presidentvalget i 2016. Og Trump var som vanlig ikke sein på avtrekkeren. «Jeg er fullstendig renvasket, det var ingen sammensvergelse», jublet Trump. Han hadde grunn til å være fornøyd. For hans første reaksjon på at Mueller skulle lede etterforskingen av ham, i 2017, var dette, ifølge Muellers rapport.
- Å, herregud. Dette er forferdelig. Det er slutten på mitt presidentskap. Jeg er rævkjørt, «fuced», skal presidenten ha sagt. Trump var altså så mye ute å kjøre at han selv ikke hadde noen tro på at han ville bli «frikjent» av Muellers rapport. Trumps reaksjon forteller at han selv trodde at han hadde en så dårlig sak at rapporten ville knekke ham.
Frikjent ble han da heller ikke, selv om han i første omgang opprømt twitret det. For det Muellers rapport slår fast er ikke småtterier. Den slår fast at en fremmed stat - Russland - påvirket valget i 2016, og håpet med det å hjelpe Donald Trump til å vinne valget. Den viser at Trump-kampanjen var oppmerksom på dette, og ville at det skulle skje. Og da Trump var valgt, så gikk han langt for å prøve og stanse etterforsking av hva som hadde skjedd.
De «falske nyhetene» om Trump, som han hadde snakket om siden de russiske bestrebelsene på å påvirke valget ble kjent - og forsåvidt, lenge før det - er altså ikke falske. De er - tvert imot - sanne. Det slår Muellers rapport fast. Og det er her vi kommer til det viktige politiske innholdet i rapporten. For selv om rapporten ikke direkte knytter Trump til kriminelle handlinger, så tegner den et bilde av en moralsk forkrøplet president, som verken vet eller bryr seg om hva som er sant og hva som er løgn, som presser sine medarbeidere til å ljuge, og som i det offentlige rom oppfører seg som ei bølle. Det er viktig, for det er dette - dette portrettet - som er demokratenes viktigste skyts for å vinne presidentvalget i 2020.
Fram til da skal Donald Trump steike i sitt eget fett. Han skal vendes hit og dit når det demokratiske flertallet i sine komiteer i Representantenes hus skal starte egne undersøkelser av Trumps virksomhet. Han skal krølle i steikepanna - i sitt eget fett - når det demokratiske flertallet kaller inn Mueller som vitne, for å stille til skue Trumps egnethet til å være USAs president enda en gang. Det er demokratenes - og særlig majoritetsleder og speaker Nancy Polosis - strategi. En riksrettsprosess er både en urealistisk og en uønsket måte å bli kvitt Trump på. Republikanerne i Kongressen står fortsatt nesten samlet rundt sin president.
Derfor er det eneste realistiske tidspunktet for Trump å forsvinne på, valget i november 2020. Vi vet ennå ikke hvem av demokratene som skal utfordre ham. Det er et stort beite med både gamle, Bernie Sanders og Joe Biden, og unge, Beto O'Rourke og Pete Buttigieg, og den framtredende senatoren Elizabeth Warren, som gjerne vil utfordre Trump.
Og selv om Trump - selv etter de usedvanlige omstendighetene - har en stabil oppslutning fra rundt 40 prosent av velgerne, så er han den eneste amerikanske presidenten som i meningsmålingenes historie ikke en eneste gang har hatt et flertall av velgerne i ryggen. Trump bør altså være mulig å slå i 2020.
I «Gods own Country» kan det også være grunn til å minne om at sjelden har noen til de grader kvalifisert til de sju dødssyndene som Den katolske kirka holder seg med, som Donald Trump. Dødssyndene er; hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Og bare en av dem fører til fortapelse.
Har vi ham nå? Ja, men ikke helt. Men hvis han steiker enda litt mer i Muellers panne, så kan han være gryteklar, og serveres til velgerne i november 2020. Det er demokratenes både håp og strategi.
This post appeared on the front page as a direct link to the original article with the above link
.