Palin the Phenomenon

Back To Origin

Sarah Palin fascinerer både mediene og alminnelige amerikanere mer enn noen gang tidligere. To og et halvt år før neste presidentvalg fremstår hun ikke bare som høyresidens kjæledegge, men også som det republikanske partiets skjebnefigur.

Langt inn i det republikanske partiet frykter man den tidligere Alaska-guvernøren og republikanske visepresidentkandidatens hensynsløse ambisjoner og totale mangel på selvinnsikt. Samtidig er hun i ferd med å magnetisere en høyreside som lå utladet og livløs etter valget av president Barack Obama i november 2008.

I begynnelsen av februar holdt Palin hovedtalen på nasjonalkonventet for Tea Party-bevegelsen. Navnet stammer fra Boston Tea Party som ga startsignalet til det amerikanske opprøret mot det britiske koloniherredømme. Den nye bevegelsen tar sikte på å nedkjempe Obamas helsereform. Den har fått oppslutning fra hundretusener i en form for grasrotkampanje, og i Sarah Palin har Tea Party funnet sitt ideologiske overhode.

Både Tea Party og Palin ønsker en politisk renselsesprosess i det republikanske partiet. Foran kongressvalget (hele Representantenes hus og 1/3 av Senatet) til høsten vil de bekjempe alle moderate kandidater. På denne politiske dødslisten står den tidligere Hewlett Packard-sjefen fra California, Carly Fiorina, og Charlie Crist fra Florida, begge søker nominasjon til Senatet. En moderat kvinnelig kandidat fra delstaten New York fikk hele sin valgkamp smadret da høyresiden stilte med en motkandidat som splittet de republikanske stemmene ved et suppleringsvalg sist høst. Demokratene vant i en krets som hadde vært dominert av republikanerne så lenge noen kunne huske. Sarah Palin sto bak høyresidens aksjon.

Med selvbiografien «Going Rogue» forsøker Palin å bygge seg selv opp som den jevne amerikaners politiske ideal, en person som stoler på egne krefter, som trosser eksperter og intellektuelle bedrevitere, som tør å ta oppgjør med sine egne (for eksempel medarbeidere fra presidentvalgkampen) og som alltid har med seg sønnen Trig (navnet er egentlig det norske Trygg), med Downs syndrom, og sin peneste datter Piper på turneene rundt om i USA for å promotere boken.

I Europa ville Palins kandidatur blitt betraktet som en vits. Like utenkelig som at Tysklands dyktige, men antikarismatiske forbundskansler Angela Merkel skulle kunne ha noen sjanser i en amerikansk presidentvalgkamp, like utenkelig er det at den karismatiske, men nesten totalt kunnskapsløse Palin skulle kunne bli tysk forbundskansler. Likevel: I USA er det ikke utenkelig at Palin i en gitt situasjon skulle kunne bli president. Skjønt jeg tviler.

Hovedproblemet med Palin er ikke at hun mangler kunnskap, men at hun forakter kunnskap. Hun fører en kontinuerlig kamp mot alle kompliserte sammenhenger, samtidig som hun fletter inn sine konspirasjonsteorier i de enkleste fenomener. Nylig gikk hun til angrep på endollar-mynten, der ordene «In God We Trust» er flyttet fra midten av mynten til kanten. Dette så hun som et tegn på avkristning av det amerikanske samfunnet, og reiste i fullt alvor spørsmålet: Hvem har myndighet til å begå noe slikt? Underforstått: Obama. Men selv programlederen på det erkekonservative Fox News hadde problemer med å holde ansiktet i alvorlige folder da det ble avdekket at den nye mynten var preget og godkjent av de høyrekristnes ideal, George W. Bush.

Langt alvorligere, men minst like useriøse, er hennes utfall mot helsereformen. En av hennes påstander er at Obama og demokratene har til hensikt å opprette dødslister over pasienter som skal avlives av det nye helsevesenet. Sarah Palin er knapt i stand til å fremføre en eneste opplysning som er i samsvar med de faktiske forhold. Hele hennes politiske karriere bygger på populistiske forenklinger og løgnaktige anklager, flettet sammen med en enestående evne til å nå sitt publikum. Antiabort, fritt våpensalg og evangelisme regnes som selve lakmustesten på høyresiden i USA. Sannferdighet betyr i denne sammenheng lite.

Hennes politiske brutalitet er legendarisk. Som ordfører i hjembyen Wasilla sparket hun både byplansjefen, politisjefen, museumsdirektøren og bibliotekaren. Sistnevnte måtte hun ta inn igjen etter folkelige protester. Hun sørget også for å få opphevet alle byggeforskrifter, slik at varehusene kunne bygge hva de ville og hvor de ville. Hva de også gjorde. Hennes fremste mål er å fjerne myndighetenes innflytelse i samfunnet, slik at borgerne, dvs. private selskaper, kan operere fritt og uten sjenerende innsyn og påvirkning fra folkevalgte organer.

Sarah Palin greier seg overraskende godt i forberedte dueller, som den hun hadde mot daværende visepresidentkandidat Joe Biden. Det er farlig å undervurdere hennes evne til å holde seg flytende med overflatiske kunnskaper. Men hver gang hun stilles på prøve i en uforberedt situasjon, feiler hun dramatisk. Moderate republikanere frykter hennes ambisjoner. Det har kanskje også resten av USA grunn til å gjøre.