“No One on Wall Street Has an Afro”

Published in Aftenposten
(Norway) on 9 July 2010
by Alf Ole Ask (link to originallink to original)
Translated from by Lars Erik Schou. Edited by Heidi Kaufmann.
African-American hair stylists are using dangerous chemicals and hair from Indian women to make blacks in America look like their white sisters. This market is controlled by a network of Koreans.



“100 percent Indian hair coming soon,” a handwritten note says in the hair salon Glam-R-Us on 4th Avenue in Brooklyn.

Indian hair is the best and most expensive there is, stylist Antoinette Hill says. Lorina Powell is in the chair. Armed with a razor, the stylist cuts away hair that has been welded onto Lorina’s own braided hair.

This is Indian-quality hair that can be reused. You can color it too, the stylist says as she places big balls of hair on the next chair.

The relationship between African-American women and their own hair is – to put it mildly – complex. The reason is simple: If they let it grow, they will end up with an afro. And that is not socially acceptable.

Have you ever seen anyone with an afro make a career at Wall Street, for example, asks the stylist and shakes her own hair. It is Indian-quality hair hanging down over her shoulders. Her own hair is hidden.

The stylist could just as well be referring to the media. Hardly any of the high-profile African-American women on American TV have their natural hairstyle. They smooth it out or use extensions.

This is what's called a “professional look” in America. Women who have tried to let their hair grow naturally have been asked by their employers to smooth it out.

Comedian Chris Rock got the idea for his film “Good Hair” when his little daughter asked, “Daddy, why don’t I have pretty hair?”

After that, Rock started digging into the hair habits of black women. It became a very funny film that won a Special Jury Prize at the Sundance Film Festival last year. The film created an enormous response, not in the least because it illuminates an area hidden by taboos.

First Lady Michelle Obama and her mother smooth their hair out — something that has led to debate among political activists. They wish to see an afro in the White House and think Michelle is living up to the white ideal with her hair.

Black hair still has political power, something that became evident when the Obama family was in Rome last year. Normally, the Obama daughters wear braids, but on the trip, Malia's hair was free. This led to hot debates on conservative websites about whether she was “fit” to represent the U.S.

“For black women, you’re damned if you do, damned if you don't,” Ingrid Banks, a professor at University of California, Santa Barbara, said to The New York Times.

According to her, an African-American woman who smoothes her hair out will be accused of being ashamed of her ethnic heritage, while women who let their hair grow naturally might be told it looks unkempt. For most people though, hair has nothing to do with politics. It is about fashion and well-being.

No one in America spends more money on their hair and goes to stylists more often than African-American women. Surveys show they surpass their fellow sisters from other ethnic groups tenfold. Hill immediately admits that it is white beauty ideals that are making these women change their hair. In addition, an afro is difficult to maintain.

There are three ways African-American women can follow the white beauty ideal: they can straighten the hair by using chemicals; they can extend other hair; or they can buy a wig. More and more are choosing the hair extension.

To make the hair smooth, strong chemicals called “creamy crack” are applied. Many think this is dangerous. The treatment must be done often — every six to eight weeks — to make it hold. Combined with coloring, it can damage the hair, the stylist admits. That is why it is more and more common to use extensions.

The customers come in all ages. The youngest customer I've had was five, the oldest was over 80, Hill says.

In the chair, Powell sits and watches her purchased hair be cut away. Underneath the purchased hair, her own hair becomes visible. It is braided in small, tight braids to which the Indian hair is fused. To braid and attach the hair takes hours. To take it off takes about one hour.

What do you talk about during all these hours?

It becomes therapy. I think I know almost everything about my customers’ private lives, Hill smiles.

Now she straightens the many small braids. Extended hair cannot be attached for more than three months, because one's own hair grows.

The advantage to using extensions like this is that it feels like your own. I'd recommend it instead of a wig, Hill says.

You can have hair in any price range, from cheap synthetic hair that you cannot change in any way — and that melts if you go near a curler — to the most expensive Indian hair, which can cost several hundred dollars, depending on the length. Often the customers will buy the hair themselves and bring it to the salon. To have it fitted can cost a couple of hundred dollars.

Why is the Indian hair so expensive?

Indian women don't use chemicals in their hair; they do not color it. They just wash it. The hair is cut off and given as a sacrifice in the temples. The women get nothing, and it is sold to us at high cost, Hill explains, and says that there is also Chinese and European hair on the market.

With the fixation your fellow sisters have on hair, a beauty salon must be a good business?

Yes, it's a good business, but the hours are long. From eight to 10 hours, but the ones who make the most money out of this are the ones who sell hair products and hair, Hill states.

And the market is dominated by what many stylists think is a kind of Korean mafia. The documentary filmmaker Aaron Ranen's film “Black Hair” documents how Koreans more or less have a monopoly on selling hair and hair products to the African-American market — a multibillion-dollar market that just keeps on growing. Young women would rather spend money on hair than on anything else, a woman in the film says.

I don't know why it's like that, but I don't know about anyone but Koreans who are selling this, the stylist says.

Their monopoly in the market has made the prices soar. In towns dominated by blacks, this has become a hot topic. There are tensions between Koreans, who sell hair and hair products, and African-Americans. They have formed organizations in an attempt to create distribution channels and get their own products to market, but so far they have not succeeded. It is a blisteringly hot afternoon, and we are squeezed into the visitors’ chairs in the salon. Hill, as usual, has had a fruit salad for lunch. She has a couple of minutes off because she has had two cancellations.

What about men? Do they care about hair?

African-American men are like other men, not very preoccupied with it, she says while looking at my hair.

By the way, I've had some male customers who are looking to get hair extensions ... that's a new thing, she says.



«100 prosent indisk hår kommer snart for salg», står det på en håndskrevet lapp i frisørsalongen Glam-R-Us på 4. avenue i Brooklyn.
– Indisk hår er det beste og dyreste som finnes, forklarer frisøren Antoinette Hill. I stolen sitter Lorina Powell.
Bevæpnet med et barberblad skjærer frisøren vekk hår som har vært nærmest sveiset på Lorinas eget flettede hår.
– Dette er indisk kvalitetshår som kan benyttes om igjen. Du kan farge det også, forklarer frisøren og legger fra seg svære hårtufser på stolen ved siden av.
Afrikansk-amerikanske kvinners forhold til sitt eget hår er – for å si det mildt – komplisert. Grunnen er enkel. Lar de det gro, ender de opp med en såte av en afrofrisyre. Og det er ikke sosialt akseptert.
– Har du noen gang sett én med afrohår som har gjort karrière på for eksempel Wall Street? spør frisøren og rister på sin egen manke. Det er indisk kvalitetshår som henger ned til skuldrene. Hennes eget hår er skjult.
Frisøren kunne like gjerne henvist til mediene. Knapt noen av de profilerte afroamerikanske kvinnene på amerikansk TV har sin naturlige hårstil. De glatter det ut eller bruker påsatt hår.
Det er dette som i USA kalles en «professional look». Kvinner som har forsøkt å la håret ha sin naturlige fasong, er blitt pålagt av arbeidsgivere å glatte det ut.
Politisk kraft.
Komikeren Chris Rock fikk ideen til filmen Good Hair da hans lille datter spurte: –Pappa, hvorfor har ikke jeg pent hår?
Etter det startet Rock å grave i svarte kvinners hårvaner. Det ble en hylende morsom film som vant juryens spesialpris da den ble lansert på filmfestivalen Sundance i fjor. Filmen vakte enorme reaksjoner, ikke minst fordi den blottlegger et tabubelagt område.
Førstedame Michelle Obama og moren hennes glatter ut håret. Noe som har ført til debatt blant politiske aktivister. De ønsker å se en afrofrisyre i Det hvite hus, og mener Michelle lever opp til det hvite idealet med den valgte frisyren.
At svart hår fortsatt har politisk kraft, ble tydelig i fjor sommer da Obama-familien var på besøk i Roma. Til daglig fletter Obama-døtrene håret, men på turen hadde eldstedatter Malias hår friere spillerom. Det førte til betente debatter på mer konservative nettsteder om at hun ikke var «skikket» til å representere USA.
– Svarte kvinner er «damned if you do, damned if you don’t», kommenterer Ingrid Banks, professor ved University of California Santa Barbara, til The New York Times.
Ifølge henne vil en afroamerikansk kvinne som glatter ut håret, kunne bli anklaget for å skamme seg over etnisk tilhørighet, mens kvinner som lar håret vokse naturlig kan få høre at de ser ustelte ut.
For de aller fleste derimot, har håret lite med politikk å gjøre. Det handler rett og slett om hårmote og velvære.
Glatt hår.
Ingen bruker mer penger på håret sitt eller går mer til frisøren i USA, enn afroamerikanske kvinner.
Undersøkelser viser at de overgår sine medsøstre fra alle andre etniske grupper med tigangeren.
Hill innrømmer, uten å blunke, at det er et hvitt skjønnhetsideal som får disse kvinnene til å endre håret sitt. I tillegg er afrohåret vanskelig å stelle.
Det er tre måter afroamerikanske kvinner kan følge det hvite skjønnhetsidealet på. De kan strekke ut håret ved bruk av kjemikalier, de kan skjøte på med annet hår eller de kan kjøpe parykk. Stadig flere velger å skjøte på håret, såkalt «hair extension».
For å få håret glatt ved å strekke det ut brukes det sterke kjemikalier kalt «creamy crack». Mange mener at de sterke kjemikaliene er farlige.
Behandlingen må gjentas ofte, hver sjette til åttende uke for at det skal holde seg.
– Kombinert med farging er det ikke bra for håret, innrømmer frisøren.
Håret kan påføres skader og i verste fall føre til at man blir skallet. Derfor er det blitt mer og mer vanlig å skjøte på eller forlenge håret. Kundene er i alle aldre.
– Den yngste kunden jeg har hatt er fem år, og den eldste er over 80, forteller hun.
I stolen sitter Powell og ser kjøpehåret bli skåret vekk. Under manken skjuler hennes eget hår seg. Det er flettet i små fletter tett inntil hodebunnen. Det er til disse flettene det indiske håret festes.
Å flette og så feste på manken kan ta flere timer. Å ta den av er gjort på vel en time.
Også terapeut.
– Hva snakker dere om i alle disse timene?
– Det blir litt terapi, jeg tror jeg vet det meste om privatlivet til kundene mine, smiler Hill.
Nå retter hun ut de mange små flettene. Forlenget hår kan ikke sitte på i mer enn tre måneder, fordi ens eget hår vokser. Dermed oppstår det skiller.
– Fordelen med å skjøte på hår på denne måten, er at det føles som om det er ditt eget. Jeg anbefaler det fremfor parykk, forklarer Hill.
Du kan få hår i alle prisklasser: Fra billig syntetisk hår som du ikke kan gjøre noe med og som smelter om du nærmer deg med en krølltang, til det dyreste indiske hår som kan koste flere hundre dollar, avhengig av lengde. Ofte kjøper kundene håret selv og kommer med det til frisørsalongen. Å få det montert kan koste inntil et par hundre dollar.
Indisk tempelhår.
– Hvorfor er det indiske håret dyrest?
– Indiske kvinner bruker ikke kjemikalier i håret, de farger det ikke. De bare vasker det. Håret klippes av og gis som offer i templene. Kvinnen får ingenting, og det selges til oss for dyre penger, forklarer Hill, som sier at det også finnes kinesisk og europeisk hår på markedet.
– Med dine medsøstres opptatthet av hår, må jo frisøryrket være god forretning?
– Jo, det kaster av seg, men det er lange dager. Fra åtte til ti timer, men de som tjener mest på dette, er de som selger hårprodukter og hår, forklarer hun.
Koreansk mafia.
Og markedet domineres av det mange frisører mener er en slags koreansk mafia. Dokumentarfilmeren Aron Ranens film Black Hair dokumenterer hvordan koreanere mer eller mindre har monopol på å selge hår og hårprodukter til det afrikansk-amerikanske markedet. Et multimilliardmarked som bare vokser og vokser. Unge jenter bruker heller penger på hår enn på noe annet, sier en kvinne i filmen.
– Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg vet ikke om andre enn koreanere som selger dette, forklarer frisøren Hill.
Deres monopol i markedet har sendt prisene i været.
I bydeler som er dominert av svarte, er dette et hett tema. Det er sterke spen- ninger mellom koreanerne som selger hår og hårprodukter og afrikanske amerikanere. De har satt opp egne organisa- sjoner i et forsøk på å skape distribusjonskanaler og få egne produkter ut på markedet, men så langt har de ikke lykkes.
Det er en kokvarm ettermiddag, og vi er klemt ned i besøksstolene i salongen.
Hill har, som vanlig, kastet innpå en fruktsalat til lunsj. Hun har noen minutter fri, fordi hun har fått to avlysninger.
– Hva med menn, er de like opptatt av hår?
– Afrikansk-amerikanske menn er som andre menn, ikke spesielt opptatt av det, sier hun og skuler på hårmanken min.
– Forresten, legger hun til, jeg har fått en del mannlige kunder som vil skjøte på håret. Det er nytt, sier hun.
This post appeared on the front page as a direct link to the original article with the above link .

Hot this week

Canada: Carney Takes Us Backward with Americans on Trade

Austria: The EU Must Recognize That a Tariff Deal with Trump Is Hardly Worth Anything

Mexico: The Network of Intellectuals and Artists in Defense of Venezuela and President Nicholás Maduro

Hong Kong: Cordial Cross-Strait Relations Will Spare Taiwan Trump’s Demands, Says Paul Kuoboug Chang

Peru: Blockade ‘For Now’

Topics

Afghanistan: State Capitalism in the US

Mexico: Urgent and Important

Peru: Blockade ‘For Now’

Japan: US President and the Federal Reserve Board: Harmonious Dialogue To Support the Dollar

Austria: The EU Must Recognize That a Tariff Deal with Trump Is Hardly Worth Anything

Mexico: The Network of Intellectuals and Artists in Defense of Venezuela and President Nicholás Maduro

Hong Kong: Cordial Cross-Strait Relations Will Spare Taiwan Trump’s Demands, Says Paul Kuoboug Chang

Germany: The Tariffs Have Side Effects — For the US Too*

Related Articles

Norway: Assange Can Be Extradited to the United States, Risks 175 Years in Prison

Norway: Ziwe Fumudoh Has Based Career on Making White Interview Subjects Uncomfortable*

Norway: Could Latin America Be the Winner of the New Cold War?

Norway: Oscar Worthy Portrayal in ‘Passing’

Norway: Facebook’s Metaverse Will Make Us Even More Vulnerable

Previous article
Next article

1 COMMENT

  1. Interesting article, about a curious subject. But it seems that no one is quite satisfied with what they’re born with.

    Even if black women are a overly preoccupied with having straight hair, white women, more and more, are visiting the tanning booths to make their skin look darker.

    Men of all colors just don’t give a horse’s patoot, it seems…