Exit George W. Bush

<--

Exit George W. Bush

– Vi har hatt mye moro, sa George W. Bush på sin siste pressekonferanse, hvor han knapt innrømmet feil av betydning, bare noen skuffelser. Behovet for forandring ble understreket ytterligere.

Håndteringen av krigen i Gaza blir forhåpentlig den siste internasjonale krisen George W. Bush får anledning til å vanskjøtte, han har tross alt bare seks dager igjen som USAs president. Ved å gi Israel frie hender, uansett hva landet har foretatt seg, har Bush gitt fra seg muligheten til å finne nødvendige løsninger og kompromisser. Israels ledere har fått bestemme Bush-administrasjonens linje. Statsminister Ehud Olmert kaster interessant lys over hvordan dette kan foregå.

Olmert sier at utenriksminister Condoleezza Rice var flau over å måtte avstå fra å stemme over FN-resolusjonen som krever stans i krigshandlingene. Hun hadde selv brukt tre dager i Sikkerhetsrådet, og hadde preget utformingen av teksten. Men Israel var misfornøyd fordi man mente at landets sikkerhetsbehov ikke var godt nok ivaretatt. «Skaff meg Bush», beordret Olmert. Bush holdt tale i Philadelphia, men ble hentet ned fra podiet for å motta instruksen fra Olmert.

Condoleezza Rice fikk like etter beskjed fra Bush om å avstå fra å stemme for sin egen resolusjon. Stemmer Olmerts framstilling, sier det mye om hvorfor USA har mistet all påvirkningskraft i Midtøsten. Her er det virkelig behov for en Barack Obama som tar nye grep fra første dag. En talsmann for Det hvite hus avviser riktignok Olmerts framstilling og sier til nyhetsbyrået AP at det hele tida var meningen å avstå ved avstemningen. Ord står mot ord, Rice selv nekter å kommentere samtalen med Bush, men sier beslutningen som ble tatt, var den riktige. Det siste er tvilsomt. Resolusjonen hun selv utformet, ville fått langt støtte tyngde om også USA hadde stemt for den.

På sin siste pressekonferanse ble Bush spurt om feil han hadde gjort. Bush nevnte den PR-tabben det var å holde tale foran et banner med teksten «Oppdraget utført» en drøy måned etter at krigen i Irak startet. Men at selve invasjonen var en feil, avviste han blankt. At det likevel ikke ble funnet masseødeleggelsesvåpen, selve begrunnelsen for å gå til krig, kalte han en skuffelse. Mishandlingen av fanger i Abu Ghraib var også bare en skuffelse. – Jeg vet ikke om alt dette kan kalles feil, la meg si det slik at det ikke gikk etter planen, sa Bush.

Etter planen har det heller ikke gått med forholdet til USAs allierte i Europa. Her klarte Bush ikke å legge skjul på sin bitterhet, særlig mot landene som ikke ville støtte ham i krigen i Irak. – I visse deler av Europa kan du bli populær ved å skylde ethvert problem i Midtøsten på Israel, sa Bush. – Jeg antar jeg også kunne blitt populær ved å akseptere Kyotoavtalen. Det er lett å bli populær i Europa, men jeg foretrakk å gjøre det som er riktig!

Bush går av med rekordlav oppslutning. Bare 23 prosent synes han har gjort en bra jobb. Han håper nå at historien vil bedømme ham mildere enn samtiden. Men hans håp må nok vente, for det vil ta lang tid å gjenopprette den elendigheten han etterlater seg. Krigene i Irak og Afghanistan er langt fra over. Fangeleiren Guantánamo må avvikles ordnet, den kan ikke stenges over natten. Nedturen etter finanskrisen som i stor grad er skapt av Bush-administrasjonens løsslupne, ukontrollerte økonomiske politikk, vil det ta lang tid å gjenopprette.

George W. Bush reiser nå hjem til Texas. Han lover å ikke si så mye. Men om han igjen åpner munnen, er det temmelig sikkert for å legge alt ansvar for sin etterlatte, håpløst skitne oppvask på oppvaskeren. I hans tid gikk jo alt så mye bedre!

About this publication