The Mysterious Mr. Madoff

<--

I kveld norsk tid vil dommer Denny Chin i U.S. District Court på Manhattan framsi dommen som ganske sikkert sørger for at denne mannen, Bernhard Lawrence Madoff, må tilbringe resten av sitt 71-årige liv bak murene. I en mannsalder var han en slags grå eminense i New Yorks finansverden. En askeladd som hadde jobbet seg opp fra bunnen, en distingvert filantrop og statsmann for dem som kjente bransjen, og den bunnsolide «Onkel Bernie» for dem som kjente han personlig. I dag er Bernie Madoff verdensberømt som USAs største svindler noensinne.

«Jeg skammer meg og kan ikke få sagt hvor dypt jeg beklager det hele» skal han sagt til politiet da han ble arrestert i desember i fjor. Han har tilstått alle forhold han er tiltalt for. Det er ventet at han i dag vil gi en ny erklæring der han uttrykker sin dype anger. Men Madoff-saken er likevel langt fra avsluttet. For spørsmålet alle spør seg er: Hvor hvor mange av dem som i dag framstår som hans ofre burde ha skjønt tegningen for lenge siden? Og kan en enkelt mann virkelig gjennomføre en svindel av så svimlende dimensjoner dønn alene?

Det er ingen tvil om at Bernie Madoff lurte uhorvelig mange. To har tatt sitt eget liv, og tusenvis av investorer har tapt over 420 milliarder kroner på pyramidespillet som ifølge Madoff selv har pågått siden 1991. Småsparere og USAs rikeste, veldedige organisasjoner og amerikanske og utenlandske finansieringsselskaper, inkludert en norsk interessent, sto på kundelista til Madoff Investment Securities LCC, som ble opprettet i 1960. Alle fikk jevnlig melding om en sikker avkastning på minst 10–12 prosent, enkelte kunne håve inn flere hundre prosent i året. Men gevinstene eksisterte kun i Madoffs hode, ingen handler ble gjort, og fondet holdt seg flytende ved at gamle investorer fikk utbetalt «avkastning» av pengene som nye investorer satte inn. «K.I.S.S.» skal Madoff gjentatte ganger ha oppfordret sine ansatte. Det sto for «Keep it simple, stupid». Og lenge fungerte det jo så bra.

Det var finanskrisen som punkterte bobla, da en gruppe kunder ville ha ut 7 milliarder kroner raskt fra det sikre fondet sitt. De pengene var ikke der. «Jeg visste hele tida at denne dagen ville komme» sa Madoff da, og insisterte på at han, og han alene, hadde lagt hver eneste stein til pyramiden.

Når noe virker for godt til å være sant er det ofte det. Men så lenge pengene fortsatte å rulle inn på kontoen, var det få som brydde seg med å kikke ham for nøye i papirene. Det vil si, konkurrenten Harry Markopolos forsøkte å slå alarm allerede i 1999, og har siden da gjentatt sine påstander om at Madoff sto bak et gedigent pyramidespill med jevne mellomrom. Blant dem han varslet var SEC, det amerikanske børs- og Kredittilsynet. Hvorfor det tok dem nesten ti år å reagere, er blant spørsmålene som skal utredes videre. Madoff høye status, hans tidligere verv som styreleder for Nasdaq-børsen, og det faktum at han hadde virket som rådgiver for mange av de instansene som nå skulle granske ham er forklaringer, men ingen unnskyldning. Nå som regningen skal gjøres opp, har bobestyrer Irving Picard også anmeldt et tjuetall investorer i det han mener er et nettverk som enten hjalp Madoff, eller må ha kjent til systemet de tjente så gode penger på. Det er et faktum at flere trakk ut store penger av fondet like før det sprakk. Disse skuler også i hverandres retning og krever mer blod, samtidig som de kappes om å bedyre sin egen offerstatus.

New York Magazine trykket i vår et cover med Madoff som Jokeren fra Batman-filmene og overskriften «Bernie Madoff, monster». Vanity Fair byr på et annet slags portrett i sitt 8 sider lange intervju med mannens privatsekretær gjennom 25 år, Eleanor Squillari. Det tegner interessant bilde, ikke minst på grunn av hennes påstander om at Madoff visste at han ville bli tatt før eller siden, noe som ga ham god tid å iscenesette hvordan det skulle skje. Kommentator Bill Singer i Forbes Magazine spekulerte nylig i om noe godt kan komme ut av alt oppstyret denne gangen. For, som han påpeker, «Flere har gjort det før ham, og flere vil kommer etter». Men, vil kanskje omfanget, og det faktum at Madoff har gitt et ansikt til alt som er sykt og forvridd med Wall Street før finanskrisen, tvinge fram renere markeder og sterkere regulering, skriver han, og legger til at han håper, snarere enn tror. Madoff-offer Burt Ross, har en annen drøm: «Jeg håper Madoff lever like lenge som Metusalem og at han må tilbringe alle 969 årene bak lås og slå», har han sagt.

Aktor har lagt ned påstand om 150 års fengsel. Madoffs advokat har bedt om 12 år, basert på antagelsen at hans klient har 13 år igjen å leve, og argumentet om at forbrytelsen han blir dømt for er av det ikkevoldelige slaget. Det spørs uansett om dommeren vil høre på det øret. Bernie Madoff ser sannsynligvis aldri dagens lys utenfor fengselsmurene igjen.