It’s About Time the Young Took Over in the US; Baby Boomers Have Done Enough

Published in Dagbladet
(Norway) on 17 April 2019
by Marie Simonsen (link to originallink to original)
Translated from by Laura Falender. Edited by Eric Stimson.
Mayor Pete could be the youngest president yet (37).

You can just as well begin practicing the first name as well as the last. A growing number of people think Pete Buttigieg can become the youngest American president in history.

It is of course still much too early in the race, but after the shocking election results of 2016, Americans are bracing themselves for anything in 2020.

Never has there been greater diversity among the candidates competing for the Democratic nomination; never have there been more women and ethnic minorities. Some do not even preclude the possibility that a 37-year-old gay mayor from a small town in the Midwest can become president. Buttigieg has, in the space of a short time, gone from being nearly unknown to becoming a media darling and a Democratic candidate to take seriously, if we should believe opinion polls and impressive campaign support. The way in which he captivates new voters has been compared to Barack Obama’s entrance on the national scene.

He has been proclaimed the first millennial candidate, someone who represents the sought-after new generation of voters who were children and youths around the turn of the millennium, and he uses his age for all it is worth. His favorite number is 2054. That is the year when he will be as old as the sitting president.

It was in fact Obama who first set the national spotlight on the young Democrat in an interview with The New Yorker just after the election in 2016. The mood in the White House was bleak, according to the journalist who asked the outgoing president who would save the Democrats now. Obama rattled off large parts of the old gang who have already signed up for the election in 2020, and then he mentioned an unknown name. That is, he did not say the name, but called him only the “mayor of South Bend,” the fourth largest city in Indiana.

Obama is not the only one who struggles with the unusual surname. It is so demanding that Buttigieg himself makes a point of explaining the pronunciation in his Twitter bio: BOOT-edge-edge (say it fast). In South Bend they just call him “Mayor Pete.” The city elected him back in 2011, when he was a mere 29 years old. Classmates in high school detected his talent even earlier, writing under his yearbook picture “most likely to be president of the U.S.”

Despite his youth, despite the fact that he is married to a man, despite the seven foreign languages he speaks − one of them Norwegian, because he is a big fan of Erlend Loe’s books − Buttigieg is actually a classic Democratic Party candidate. He is the natural heir to Bill Clinton and Obama, two of the most popular presidents in the party’s history; a super-smart, highly educated and well-read man who likes to analyze, ponder and explain, and who appeals because he represents change.

Obama in his time muttered that Clinton, sure, had been a passable president, but he had not managed to break the Ronald Reagan consensus in American politics, with the neoliberal faith in deregulation, tax cuts and weakening of labor rights as the recipe for growth. Today, Buttigieg says more or less the same about Obama. He thinks that he himself will finally succeed in breaking with the consensus that has reigned in Washington for the past 40 years, the policy of growth that has led to greater privileges for the wealthy and fewer opportunities for the rest of the population, and that has prevented politicians from tackling the greatest challenge of our time, the climate question.

Younger generations must have the opportunity to stake out the course for the next 40 years with new ideas and perspectives. The post-war baby boomers have done more than enough. It is time that they yield the floor.

Mayor Pete is the kind of politician that Democratic voters from all corners of the party have a taste for and who is difficult to categorize. Without putting too much emphasis on it, I see that my American friends who supported Bernie Sanders and hated Hillary Clinton in the last election have switched over to Mayor Pete with great enthusiasm. At the same time, he is popular among the conservative voters in his home state. He is, furthermore, personally Christian and says that those who have a problem with his sexuality can take it up with the Creator above. He plays classical piano and served in Afghanistan.

He himself believes that politicians underestimate voters’ motivation at the ballot box. They are not so rigid and predetermined as many would believe, he argues, and points out that the same people who elected him mayor presumably have also voted for Obama, Mike Pence and Donald Trump in past years. With the right candidate, they can change again.

It will be a strange sight if the two potential opponents face up against each other in the debates. One sends an articulate greeting in fluent French to Paris after the fire at Notre Dame; the other is scarcely fluent in his mother tongue. One's favorite book is “Ulysses,” considered one of world literature’s most complicated works. The other has presumably never read a book, not even his own.

And then there is the name. Will Trump ever get it right?




På tide at de unge tar over i USA. Babyboomerne har gjort sitt
Ordfører Pete (37) kan bli tidenes yngste president.

Du kan like gjerne øve deg på å uttale navnet først som sist. Stadig flere tror Pete Buttigieg kan bli tidenes yngste amerikanske president.
Det er selvfølgelig altfor tidlig i løpet ennå, men etter sjokkvalget i 2016 er amerikanerne forberedt på at alt kan skje i 2020.
Aldri har det vært større mangfold blant kandidatene som slåss om nominasjonen for demokratene, aldri har det vært flere kvinner og etniske minoriteter. Noen utelukker ikke engang at en 37 år gammel homofil ordfører fra en liten by i Midtvesten kan ende som president. Pete Buttigieg har på kort tid gått fra å være nesten ukjent til å bli en medieyndling og en kandidat å regne med helt i tet blant demokratene, skal vi tro gode meningsmålinger og imponerende valgkampstøtte. Måten han fenger nye velgere på blir sammenliknet med Barack Obamas inntreden på den nasjonale scenen.
Han er utropt til den første «millenniumkandidaten», den som representerer den ettertraktede nye generasjonen velgere som var barn og unge rundt tusenårsskiftet, og han bruker alderen sin for alt det er verdt. Hans favorittall er 2054. Det er året han er like gammel som den sittende presidenten.
Det var faktisk Obama som først satte det nasjonale søkelyset på den unge demokraten i et intervju med The New Yorker like etter valget i 2016. Stemningen i Det hvite hus var dyster, forteller journalisten, som spurte den avtroppende presidenten om hvem som skulle redde demokratene nå. Obama ramset opp store deler av den gamle gjengen som allerede har meldt seg på til valget i 2020, og så nevnte han et ukjent navn. Det vil si, han sa ikke navnet, men kalte ham bare «ordføreren i South Bend», den fjerde største byen i Indiana.


Obama er ikke den eneste som sliter med det uvanlige etternavnet. Det er så krevende at Buttigieg selv gjør et poeng av uttalen i bioen på sin twitterkonto: Boot-edge-edge (si det fort). I South Bend kaller de ham bare «ordfører Pete». Byen valgte ham allerede i 2011, bare 29 år gammel. Medelever i videregående oppdaget talentet enda tidligere og skrev under et bilde av ham i årboka; «most likely to be President of the US».
Til tross for sin unge alder, til tross for at han er gift med en mann, til tross for at han snakker sju fremmedspråk - ett av dem norsk, fordi han er stor fan av Erlend Loes bøker - så er Pete Buttigieg egentlig en klassisk kandidat i det demokratiske partiet. Han er den naturlige arvingen til Bill Clinton og Barack Obama, to av de mest populære presidentene i partiets historie; en supersmart, høyt utdannet og belest mann som liker å analysere, fundere og forklare, og som lokker med at han representerer forandring.
Obama mumlet i sin tid om at Clinton, jo da, han hadde vært en brukbar president, men han hadde ikke klart å bryte med Reagan-konsensusen i amerikansk politikk, med nyliberalismens klokkertro på deregulering, skattelette og svekkelse av arbeidsrettigheter som oppskriften på vekst. Nå sier Buttigieg omtrent det samme om Obama. Han mener han selv vil sørge for det endelige bruddet med konsensusen som har rådet grunnen i Washington de siste 40 åra, en vekstpolitikk som har ført til større privilegier for de rike og færre muligheter for resten av befolkningen, og som har hindret at politikerne har grepet fatt i vår tids største utfordring, klimaspørsmålet.
Yngre generasjoner må selv få lov til å stake ut kursen for de neste 40 åra med nye ideer og perspektiver. Etterkrigstidas babyboomere har gjort mer enn nok. Det er på tide at de viker plassen.
Ordfører Pete er en politikertype demokratiske velgere på alle kanter av partiet har sansen for, og som er vanskelig å sette i bås. Uten å legge for mye vekt på det, ser jeg at mine amerikanske Bernie Sanders-venner som hatet Hillary i siste valgkamp, har byttet til «ordfører Pete» med stor entusiasme, samtidig som han er populær blant konservative velgere i hjemstaten. Han er dessuten personlig kristen og sier at de som har problemer med legningen hans, får ta det opp med skaperen der oppe. Han spiller klassisk piano og har tjenestegjort i Afghanistan.
Selv mener han politikere undervurderer velgernes motivasjon for å stemme. Den er ikke så firkanta og forutbestemt som mange vil ha det til, hevder han og peker på at de samme som valgte ham som ordfører trolig har stemt på både Obama, Mike Pence og Trump de siste åra. Med den rette kandidaten, kan de flytte på seg igjen.
Det kommer til å bli en selsom opplevelse om de to rake motsetningene skal barke sammen i debatter. Den ene sender en velartikulert hilsen på flytende fransk til Paris etter brannen i Notre-Dame, den andre er knapt flytende på morsmålet. Yndlingsboka til den ene er «Ulysses», regnet som en av verdenslitteraturens mest kompliserte verk. Den andre har angivelig aldri lest ei bok, ikke engang sin egen.
Og så er det navnet. Vil Trump noen gang få det rett?
This post appeared on the front page as a direct link to the original article with the above link .

Hot this week

Topics

Poland: Meloni in the White House. Has Trump Forgotten Poland?*

Germany: US Companies in Tariff Crisis: Planning Impossible, Price Increases Necessary

Japan: US Administration Losing Credibility 3 Months into Policy of Threats

Mauritius: Could Trump Be Leading the World into Recession?

India: World in Flux: India Must See Bigger Trade Picture

Palestine: US vs. Ansarallah: Will Trump Launch a Ground War in Yemen for Israel?

Ukraine: Trump Faces Uneasy Choices on Russia’s War as His ‘Compromise Strategy’ Is Failing

Related Articles

China: White House Peddling Snake Oil as Medicine

Russia: Trump’s Tariffs Slammed by Critics Who Forgot How To Stand Up for Their Own Citizens*

Poland: Democrats Capitulate to Trump

Saudi Arabia: Trump Bullish but America Divided