Tagline: USAs senat har enstemmig vedtatt en ny nasjonal høytidsdag. Bakgrunnen er noe som skjedde i Texas i 1865.
Senatet vedtok tirsdag loven om dagen som kalles juneteenth. Det er den 19. juni. Datoen markerer slutten på slaveriet i USA. Neste steg er nå et vedtak i Representantenes hus og en underskrift fra president Joe Biden.
Dermed blir dette enda en av USAs høytidsdager.
Opptog og grillfester siden 1866
President Abraham Lincolns erklæring om slaveriets opphevelse kom egentlig 1. januar 1863. Men borgerkrigen pågikk fortsatt, og mange slaveeiere fortsatte sin virksomhet.
19. juni 1865 kom generalmajor Gordon Granger til Galveston i Texas. Der kunngjorde han slutten både på borgerkrigen og slaveriet. Dermed fikk de siste slavene vite at de var frie. Det var med andre ord over to år etter Lincolns erklæring.
Allerede året etter ble dagen feiret i Texas, ifølge et notat fra Kongressens utredningskontor. Det ble arrangert opptog, grillfester, bønnemøter, høytlesning og konserter. Etter hvert som svarte familier flyttet fra Texas til andre deler av landet, brakte de med seg tradisjonen for feiring av juneteenth.
Nå er dagen en merkedag i 48 delstater og USAs hovedstad Washington. I fire stater får ansatte i delstaten fri: Texas, New York, Virginia og Washington.
I forbindelse med demonstrasjoner i fjor ble det igjen fremsatt krav om at den skal bli en nasjonal høytidsdag.
Protesterte ikke
Og tirsdag denne uken ble kravet innfridd. Ingen i Senatet stemte imot. Forrige gang saken var oppe, gjorde den republikanske senatoren Ron Johnson det. Denne gang gikk saken derimot gjennom i en prosedyre som får en ny lov hurtig vedtatt. Forutsetningen er altså at vedtaket er enstemmig.
Johnson er fortsatt urolig for at fridagen for offentlig ansatte vil koste skattebetalerne 5 milliarder kroner. Nå hadde han likevel resignert.
– Det virker fortsatt merkelig at det er nødvendig med en betalt fridag for statsansatte på skattebetalernes regning for å feire slaveriets slutt, sa Johnson.
Han la til at det ikke var noen stemning for å drøfte saken mer i Kongressen. Derfor protesterte han ikke.
– På høy tid
Demokraten Ed Markey, som hadde lagt frem forslaget, mener det var på høy tid. Han mener USA har en lang vei å gå i kampen mot rasediskriminering.
– Vi kan ikke komme dit uten å erkjenne nasjonens arvesynd med slaveriet, fremholder han på Twitter.
Trump: Gjorde dagen berømt
I fjor ble det litt politisk rabalder om dagen. Årsaken var at president Donald Trump planla å starte opp igjen med folkemøter 19. juni. Møtet ble imidlertid flyttet til dagen etter.
Deretter ga presidenten spetakkelet æren for at juneteenth var blitt en kjent og populær dag. I et intervju med The Wall Street Journal sier Trump at det var en hans svarte livvakter som informerte ham om at 19. juni var en merkedag.
– Jeg gjorde noe bra. Jeg gjorde juneteenth veldig berømt, sa Trump til avisen og hevdet at få – eller egentlig ingen – før hadde hørt om dagen.
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.