Fighters in Turbulence

<--

Kampfly i turbulens

Ikke bare prisen kan hindre at amerikanske JSF blir Norges neste kampfly. Finanskrisen har skapt tvil hos mange potensielle kunder.

FOR PRODUSENTEN Lockheed Martin kan offentliggjøringen av den høye prisen på flyene til Israel vise seg å bli et uheldig tilbakeslag i markedsføringen. Langt alvorligere er det likevel at Storbritannia seriøst vurderer å trekke seg fra hele prosjektet av økonomiske årsaker.

Det er The Times’ velinformerte forsvarsmedarbeider Michael Smith som skriver dette. Skulle opplysningene stemme, kan den viktigste tråden i den internasjonale “JSF-veven” ryke. Hele avtaleverket kan da rakne. Da faller også regnestykket for prisen, som vil bety mye for om Norge kommer til å erstatte F-16-flyene med 48 nye JSF om ti års tid. Til nå er det bare Israel som har forpliktet seg til å kjøpe JSF. Til høy pris.

Bekymring.

Storbritannia tilhører “nivå 1” i JSF-samarbeidet. Landet har allerede betalt inn 2,5 milliarder pund (rundt 27 milliarder kroner) til utvikling av flyet. Storselskapet BAE Systems er dypt involvert i arbeidet, og planen var at britene skulle kjøpe hele 150 JSF. Dette tallet er allerede redusert til 138. Men nå kommer de økonomiske bekymringene på toppen av en tidligere uttalt britisk misnøye fordi de synes de får for lite informasjon om flyet. Opplysningene om hva JSF egentlig vil koste, kanskje 1,2 milliarder kroner pr. fly, alt inkludert, har heller ikke bidratt til å fremme flyets stilling hos britene.

President George W. Bush og daværende statsminister Tony Blair inngikk i fjor en avtale om utveksling av sensitive opplysninger. Den er ennå ikke ratifisert av Kongressen. Britene frykter at de vil bli sittende med en stor og ukjent regning når JSF går inn i produksjonsfasen fra neste år. Da vil 11 milliarder kroner i året strømme fra Storbritannia til USA for flykjøp uten at britene har fått sin del av det omfattende utviklingsarbeidet.

Eurofighter.

Resultatet kan bli at Storbritannia rett og slett kansellerer hele samarbeidet, og i stedet satser på det felleseuropeiske Eurofighter. Dette flyet er allerede fullt ut operativt, og er nå utviklet til å bli det flyet alle moderne flyvåpen sikter mot å få – en “MR-plattform”, som det heter på stammespråket.

MR står for multirolle, fly som brukes til luftkamp, til støtte for bakkestyrker og til overvåking og kontroll. Eurofighter trakk seg fra den norske konkurransen for et knapt år siden, mens svenske SAAB med sin Gripen kastet seg inn i en tvekamp med JSF. Også Gripen har den fordel at flyet allerede er i full virksomhet- selv om tilbudet til Norge gjelder en modernisert og ny versjon.

Og ser vi internasjonalt, er det ikke bare Norge som er i tenkeboksen om JSF. Flere mener at både pris og prosjekt er så usikkert at det kan lønne seg å satse på noe man vet hva er, og ikke bare måtte forholde seg til glansede brosjyrer og – må man anta – endel strengt graderte tekniske dokumenter om flyets angivelig overlegne egenskaper og sensorer som gjør alle andre fly “foreldet”.

Lockheed Martin har gått til motangrep etter at det ble hevdet at et krigsspill avslørte at JSF kom til kort mot russiske fly. Dette skapte rabalder i Australia, som også er kommet i tvende sinn om JSF egentlig er flyet for dem (100 er planlagt). Tull og tøys og hentet ut av luften, sier produsenten, godt støttet av det amerikanske forsvarsdepartement. Men opplysningene i krigsspillet er så høyt gradert at det er umulig å få vite hvem som egentlig snakker sant.

Kappløp.

Det velrenommerte nettstedet defenseindustrydaily.com har påpekt det som ble utelatt i motsvaret. Blant annet at nye infrarøde rakettsystemer gjør det “usynlige” JSF svært synlig på 70 kms hold, og at både de “foreldede” konkurrentene, Eurofighter, Rafale, Gripen og de russiske Sukhoi-30 manøvrerer langt hurtigere og bedre. Slike tekniske opplysninger er vanskelig å vurdere for menigmann. Men de viser at det er et evig kappløp mellom midler og motmidler i militærteknologien.

Turbulensen som JSF nå opplever ute og hjemme, er alvorlig. USA skal etter planen kjøpe 2400 fly. Men kostnadene i Irak (en milliard dollar om dagen) og nå finanskrisen vil sette skruestikken på forsvarsbudsjettene i mange år. Leveransene av JSF kan utsettes eller minskes. Det vil i så fall føre til økte kostnader i et prosjekt som allerede er blitt dobbelt så dyrt som opprinnelig planlagt.

Salgspress.

Det er lett å forstå hvorfor det nå drives et intenst salgs- og overbevisningsarbeid overfor alle de utenlandske deltagernasjonene, enten de tilhører nivå 1 (som Storbritannia), nivå 2 (som Nederland) eller nivå 3 (som Norge og Danmark). Noen kaller dette arbeidet for press, som for eksempel antydninger om at det kan få sikkerhetspolitiske konsekvenser om et land som Norge velger et svensk fly fremfor et amerikansk.

Hvis det ikke kommer inn faste ordre til neste år, er JSF-programmet i store vanskeligheter. Norsk kjøp av 48 fly er viktig fordi det vil sende et signal til andre land i samme marked. Vi kan ikke unngå at valg av kampfly vil bli tolket politisk, uansett valg av flytype.