Republican Civil War

<--

Republikansk borgerkrig

INTERVJU: I skyggen av Barack Obama bl�ser det opp til bikkjeslagsm�l i det republikanske partiet. Minervas redakt�r har intervjuet to sentrale akt�rer i Washington DC.

Publisert av: Torbj�rn R�e Isaksen Skriv ut side Tips en venn

Tirsdag 2. desember 2008

Tips en venn

Det er bare syv uker til Barack Obama tas i ed som USAs nye president. I kj�lvannet av den historiske valgseieren brygger det opp til bikkjeslagsm�l hos valgtaperne i det republikanske partiet.

I 2002 slo partiet regelrett knock-out p� sine demokratiske motstandere i Kongressvalget og to �r etter ble president Bush gjenvalgt. Kommentatorene skrev – og Karl Rove dr�mte – om en permanent republikansk majoritet, en allianse av kristenkonservative, forsvarsvenner, �konomiske liberalister og en stor andel av USAs latinamerikanske befolkning.

I dag ligger dr�mmen knust og partiet fors�ker � samle seg om en vei fremover. Bare en ting synes alle � v�re enige om: George W. Bush har v�rt en katastrofe. Selv presidentens n�rmeste venner har n� snudd ham ryggen. “McCain tapte p� grunn av George W. Bush”, sier Matthew Continetti i magasinet Weekly Standard, som er kjent for � st� administrasjonen sv�rt n�r. N�r Bush g�r av i januar neste �r st�r partiet ribbet tilbake, uten makt verken i Det hvite hus eller Kongressen.

Tilbake til grunnverdiene

Edwin Meese III er en bauta i det republikanske etablissementet etter fire ti�r som politiker. F�rst som guvern�r Ronald Reagans stabssjef i California, siden som president Reagans sikkerhetsr�dgiver og justisminister. Meese er i dag tilknyttet den st�rste av de konservative tenketankene, Heritage Foundation. Jeg m�ter ham p� hans kontor i Washington DC, der jeg f�r h�re hvordan republikanerne m� finne tilbake til sine grunnleggende, konservative prinsipper etter nederlaget.

– Mange republikanere og konservative stemte p� Obama fordi partiet hadde forlatt konservative prinsipper og blitt et parti for h�yere offentlige utgifter, s�rlig etter den finansielle redningspakken. Dessuten har vi manglet lederskap i begge husene i Kongressen de siste �tte �rene.

P� andre siden av Washington DC holder magasinet Weekly Standard til, publikasjonen som blant annet er ber�mt og beryktet for sin lange kampanje til st�tte for invasjonen i Irak. Samtidig dyrker de en mer moderat profil i mange innenrikspolitiske saker. En av bidragsyterne, tidligere taleskriver for George W. Bush, David Frum, har nylig tatt til orde for et mer pragmatisk, l�sningsorientert og sosialt liberalt republikansk parti som kan appellere til unge og urbane velgere. Assisterende redakt�r i Weekly Standard, Matthew Continetti, er i stor grad enig.

– Jeg synes administrasjonen har taklet finanskrisen ganske bra, forteller han meg, og hevder det Republikanske partiet m� bredde seg.

– N�r vi har vunnet valg har vi ikke kun v�rt et konservativt parti. Reagans koalisjon var ikke basert p� rurale velgere, snarere var Reagan-demokratene urbane arbeiderklassevelgere. Tidligere hadde vi politikere som guvern�r George Pataki i New York, borgermester Rudy Giuliani i New York City og guvern�r Mitt Romney i Massachusetts. De var konservative i noen saker, men ikke en del av “menigheten”. Det ble sett som et tegn p� styrke. N� er partiet mer konservativt, men ogs� uten makt, sier Continetti.

Reagans koalisjon var ikke basert p� rurale velgere, snarere

var Reagan-demokratene urbane arbeiderklassevelgere.

I 2003 skrev senator Zell Miller om Demokratene i boken “A National Party No More”. I dag passer beskrivelsen bedre for republikanerne. Velgerne er i st�rre grad hvite, eldre og fra utkantstr�k, mens USA er mer mangfoldig, urbant og velutdannet. Reagans gamle justisminister tror det hele er situasjonsbestemt.

– Jeg tror republikanernes strenge linje mot innvandring var det avgj�rende for latinoene. Stemmetallet i by og land ble i stor grad avgjort av forholdet til �konomien. Byene fikk f�le nedgangstidene raskere enn p� landsbygden.

H�yere temperatur i kulturkrigene

De amerikanske partiene er koalisjoner av velgergrupper og interesseorganisasjoner. Standpunktene internt kan sprike i mange retninger, som undertegnede har skrevet om tidligere.

Det demokratiske partiets sterkeste koalisjoner er fagbevegelser, minoritetsgrupper (s�rlig afro-amerikanere) og liberale aktivistgrupper. Reagan-koalisjonen har best�tt av kristenkonservative, forsvarsvenner, �konomiske liberalister og enkelte moderate elementer. N� sl�r koalisjonen sprekker. Meese tror koalisjonen kan bringes sammen igjen til nye valgseire.

– McCain-kampanjen skuffet nesten samtlige koalisjoner samtidig. Det var ikke tilstrekkelig fokus p� familieverdier, de �konomiske konservative ble desillusjonert av stimuluspakken og det g�r s� godt i Irak at saken ikke lenger beveger velgermassen.

– Noen hevder at de s�kalte “kulturkrigene”, debattene om abort, v�pen og homofili, st�ter bort mange unge velgere, s�rlig i byene?

– Jeg tror det er feil. I dag er skepsisen til abort mer utbredt enn noen gang tidligere. Folk kan v�re uenig om abort b�r v�re ulovlig eller ikke, men stadig flere er enige om at Roe v. Wade var et feilsteg (det er ikke sikkert Meese har rett her, se her journ.anm.). Sp�rsm�let b�r ikke avgj�res av domstolene, men i den enkelte stat slik vi gj�r med aktiv d�dshjelp. Hva gjelder ekteskap mellom homofile, s� stemte California, en av USAs mest liberale stater, ned et forslag om felles ekteskapslov. Disse sakene er avgj�rende, men de kan ikke v�re de eneste vi fokuserer p�. Vi m� adressere det folk mener er viktigst: helse, �konomi og offentlig sektor, og vi m� finne markedsbaserte l�sninger p� problemene, sier Meese.

Mer moderat profil

Meese mener republikanerne m� finpusse sin h�yreprofil, men mange er uenige. Den republikanske kommentatoren David Brooks st�ttet Barack Obama i valget og mener republikanerne m� legge seg mot sentrum. Han ser for seg en stadig mer intens kamp mellom tradisjonalister som Meese og moderate reformatorer som han selv. Problemet er at all makten ligger i tradisjonalistenes hender.

– De siste 40 �rene har den gamle garden bygget opp en bevegelse av aktivistgrupper, �konomiske st�ttespillere, tenketanker og PR-byr�er. Reformatorene p� sin side har ingen institusjoner, skriver Brooks i sin spalte i New York Times.

Brooks har ogs� kalt visepresidentkandidat Sarah Palin “en kreftsvulst for partiet”. Continetti i Weekly Standard liker Palin, men er enig i Brooks diagnose.

– Partiet m� presentere et mer moderat ansikt. Trenden de siste �rene er at de to partiene blir mer ideologiske, liberale republikanere g�r til demokratene og konservative demokrater g�r til republikanerne. Derfor har vi per i dag ingen republikanske representanter igjen fra liberale New England. Det er et enormt problem!

Continetti sier at partiet er mer ruralt, hvitere, mindre utdannet og mer religi�st enn sentrum i amerikansk politikk.

– Partiet skreddersydd for Sarah Palin og Mike Huckabee, ikke for John McCain eller Mitt Romney. For � vinne flertall i valg m� vi finne plass til kandidater selv om de ikke n�dvendigvis kan passere den konservative lakmustesten. Det var slik demokratene tenkte i 2006 da de rekrutterte moderate og konservative kandidater til � stille i sterke, republikanske omr�der. Men kanskje �nsker ikke partiet � bli st�rst igjen? Kanskje de heller vil v�re ideologisk rene?

– Hvis republikanerne skal dyrke frem et moderat ansikt, hvor skal vedkommende finne sin maktbase?

– (latter) Sp�r du meg s� sp�r jeg deg. Det er et godt sp�rsm�l. Det finnes ingen slik maktbase. Det g�r rykter om at Newt Gingrich vil stille ved valget i 2012. Han er sv�rt popul�r blant mange konservative, men med ham som kandidat vinner vi fire stater. Maks.

– Hvordan kan republikanerne vinne unge velgere tilbake?

– Ved � ikke ha George Bush som president eller en gammel presidentkandidat. Unge gikk for Obama 2-1. Hvis hans presidentperiode er vellykket kan Demokratene vinne hele denne gruppen i overskuelig fremtid.

Obama avgj�r

Sannsynligvis er en faktor viktigere enn noen andre for det republikanske partiets fremtid: Barack Obama. Matthew Continetti sier det slik:

– Hvis Barack Obama styrer bra er republikanerne i tr�bbel. Hvis han styrer d�rlig, kommer partiet tilbake.

Edwin Meese III er strengere. Han mener Barack Obama er en ulv i f�rekl�r, som delvis vant valget ved � snakke som en republikaner.

– Var det en bl�ff?

– Det finner vi ut…det vil bli veldig interessant � se.