Oscar Worthy Portrayal in ‘Passing’

<--

Tessa Thompson og Ruth Negga fortjener begge Oscar for denne råsterke og nyanserte skildringen av to kvinner som på ulike måter forsøker å unnslippe 1920-tallets rasisme.

«Passing» er en tittel på denne filmen som ikke uten videre lar seg oversette til norsk.

Begrepet viser til hvordan mange svarte i USA som var lyse nok i huden, kunne gi seg ut for å være hvite for å unnslippe rasismens barrierer.

Fakta

Passing

• Netflix

• Regi og manus: Rebecca Hall

• Basert på en roman av Nella Larsen

• Med: Tessa Thompson, Ruth Negga, André Holland, Bill Camp, Alexander Skarsgård

Filmskaper Rebecca Hall tar utgangspunkt i Nella Larsens roman fra 1929 om to kvinner som helt uventet gjenforenes etter ti år. Det skjer den dagen Irene (Tessa Thompson) gjør noe hun som svart aldri før har våget, nemlig å oppsøke en hotellrestaurant for bare hvite. Der kjenner hun på følelsen av å «passere» som hvit.

Da en tilsynelatende hvit kvinne stirrer på henne fra andre enden av rommet, tror hun først at hun er avslørt. Men så er det venninnen Claire (Ruth Negga) fra oppveksten, som har fått et nytt liv som inngiftet i en velstående hvit familie. Å «passere» som hvit er verd prisen, sier hun etter noen drinker i sin suite. Hun er dessuten lykkelig over at hennes datter er født liljehvit.

Gjensidig speilbilde

Først blir Irene sjokkert over Claires skamløshet. Irene tilhører kategorien selvbevisste svarte som har fått lov til å utdanne seg og fungere som en slags middelklasse i Harlem.

Hun anser seg for å være noenlunde lykkelig med ektemannen (André Holland) og sine to sønner. Det er likevel noe som drar henne mot Claire. Kanskje er venninnen et speilbilde på et liv hun selv kunne ha valgt, men det er også noe på et dypere plan som vekkes i henne. Noen stjålne blikk på Claires kropp antyder at det kan være erotisk, men det handler også om noe så banalt som at hun kjeder seg.

Hun er hjemmeværende og lever et liv som ikke er så annerledes enn det bedrestilte hvite kvinner lever. Hun har svart hushjelp og driver med veldedighet. Men hun vet hvor grensene går. Med skrekkblandet fryd ser hun hvordan Claire trosser disse grensene med stadig større dumdristighet.

Sterk regidebut

Britiske Rebecca Hall er kjent som skuespiller i Hollywood-filmer, og dette er hennes debut som regissør. Hun har selv vokst opp med en bestemor som «passerte» som hvit, men da i England. I «Passing» har hun samlet et imponerende ensemble med klasseskuespillere, anført av en effektiv og kompleks dynamikk mellom Thompson og Negga.

Sammen med Halls regigrep driver de handlingen frem like mye gjennom intense stemninger og hverdagsglimt i Irenes leilighet som fysiske handlinger. Det er helt umulig å si hvor vennskapet er på vei. I ene øyeblikket nesten lidenskapelig, i det neste fryktsomt.

Hall har valgt å lage filmen i svart-hvitt, med en gammeldags bilderatio (4:3) som snevrer inn bilderammen. Det harmonerer godt med rollegalleriets følelse av å være rammet inn. Edvard Graus foto er likevel rikt på nyanser og hele tiden i kontrastfylt spill mellom det svarte og det hvite. I likhet med Thompson og Negga er det gråsonene han utforsker.

Systematisk rasisme

Noen vil hevde at de ser med en gang at de to hovedpersonene er fargede. Så hvordan kunne de «passere» som hvite? Det er en historieløs respons som gjør at man misser noe vesentlig ved filmen.

På 1920-tallet kunne italienere like gjerne bli oppfattet som svarte i USA. Som Claires hvite ektemann, spilt av Alexander Skarsgård, sier til henne: «Du kan gjerne være mørk i huden, så lenge du ikke er svart.»

Amerikanernes besettelse rundt det de fortsatt kaller «rasespørsmålet» var absurd helt fra starten. Jeg har sjelden sett en film som med enkle virkemidler, uten store ord eller fakter, viser hvordan den systemiske rasismen gjennomsyret alt. Selv de nobleste intensjoner. Et godt eksempel er Irenes vennskap med en «vidsynt» hvit forfatter som på sin spesielle måte også er pervertert av rasismen.

Hall og skuespillerne har kanskje valgt et beskjedent format til å fortelle en så sterk historie. Men de vender denne begrensningen til en kunstnerisk triumf.