The KGB Courted Trump for 40 Years

<--

Title: KGB prøvde seg på Trump i 40 år

Tagline: I over 40 år skal Sovjetunionens fryktede sikkerhetstjeneste KGB ha forsøkt å verve USAs tidligere president Donald Trump, hevder tidligere KGB-major.

SMIGER: En tidligere KGB-major hevder USAs avgåtte president Donald Trump skal ha blitt utsatt for en KGB-vervekampanje i flere tiår. Veien til Trumps hjerte skal ha vært smiger, trodde KGB. Foto: Reuters / NTB

Da en ung Donald Trump giftet seg med den tsjekkoslovakiske modellen Ivana Zelničkova i 1977, skal eiendomsmagnaten, som seinere skulle bli USAs 45. president, ha havnet på radaren til KGB.

Sovjetunionens fryktede sikkerhets- og etterretningstjeneste skal ha blitt koblet på etter at Tsjekkoslovakias etterretningstjeneste begynte å innhente og systematisere informasjon om Trump og hans nye kone.

Det skal ha markert starten på en nesten 40 år lang kurtisering fra KGBs side, som skal ha kulminert i jubelrop da Trump i 2016 ble valgt til president. Det hevder den tidligere KGB-majoren Jurij Sjvets i boka «Amerikansk kompromat», ført i pennen av journalisten og forfatteren Craig Unger.

TIL ANGREP: Donald Trump la selv ut denne videoen på sin Twitter-profil på dagen der spesialetterforsker Robert Muellers Russland-rapport legges fram. Video: Donald Trump / Twitter.

«Perfekt mål»

Den tidligere KGB-majoren, som i 1993 flyttet til USA og seinere ble amerikansk statsborger, beskriver Trump som det «perfekte målet» for rekruttering.

– Hans forfengelighet og narsissisme gjorde ham til et naturlig mål for rekruttering. Han ble kultivert gjennom en 40 år lang periode, helt til presidentvalget, sier Sjvets til The Guardian.

KGB-majorens uttalelser skapte store overskrifter i forrige uke, da de først ble publisert. Sjvets var stasjonert i Washington D.C. på 80-tallet, og utførte sitt virke som KGB-spion under dekke av å være journalist for det statlige nyhetsbyrået Tass.

Overfor The Guardian hevder han at han så Trump ble omtalt som en KGB-ressurs (asset på engelsk, journ.anm.) i graderte dokumenter.

BEVIS: Demokratene i Representantenes hus har sikret seg mobilbilder av angrepet på Kongressen 6. januar. De skal brukes mot Donald Trump i riksrett. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Just Security

Ut mot krigstypene

At Trump skal ha blitt omtalt som en ressurs, og ikke agent, har viktige følger, skriver akademikeren Kyle Cunliffe, medieforsker ved Aberystwyth universitet i Wales.

I nettavisa The Conversation, et nyhetsmedium hvor alle artiklene er skrevet av forskere og akademikere, tar medieforskeren til orde for at oppslagene om KGBs påståtte forsøk på å rekruttere Trump, mangler viktige nyanseringer.

«’Ressurser’ i etterretningssjargong kan bety alt fra agenter, folk som med viten og vilje deler sitt lands hemmeligheter med fremmede etterretningstjenester, til de som på et tidspunkt kan gjøre nytte for seg», skriver Cunliffe.

Disse kan også ubevisst løpe et annet lands etterretningstjeneste ærend, skriver han.

«Få blir skikkelige spioner», skriver han, og legger seinere til:

«I mange tilfeller vet ikke en ressurs at vedkommende er nettopp det».

Verken Sjvets eller forfatteren Unger påstår at Trump, med viten og vilje, arbeidet for KGB eller Sovjetunionen.

– Han var en ressurs. Det var ingen stor, genial plan om å utvikle denne fyren til å bli president 40 år seinere. På denne tida, rundt 1980, forsøkte russerne å rekruttere som gale, sier Unger.B

BANKES IGJENNOM: Donald Trump ble onsdag 13. januar stilt for riksrett for andre gang. Video: AP

Trumps Moskva-besøk

Jubel ble det likevel i KGB etter Trumps første besøk til Moskva i 1987, ifølge Sjvets, som da var tilbake og arbeidet ved KGBs hovedkontor i den russiske hovedstaden.

Mens Trump var i Moskva skal en rekke KGB-offiserer ha nærmet seg Trump under en tilstelning, for å forsøke å smigre ham, ifølge Sjvets. De skal også ha foreslått at han burde begi seg inn i amerikansk politikk.

– KGB hadde samlet mye informasjon om hans personlighet. De følte at han var ekstremt sårbar intellektuelt og psykologisk, og var tilbøyelig for smiger. Det utnyttet de. De spilte et spill som om de var umåtelig imponert av hans personlighet, og fortalte at det var sånne som ham som burde være president i USA, sier Sjvets.

Og ikke lenge etter at Trump returnerte fra Moskva, skal han, for første gang, ha utforsket mulighetene for å stille til valg som president. Han tok også en helsides annonse i både New York Times, Washington Post og Boston Globe hvor han kritiserte daværende president Ronald Reagans utenriks- og sikkerhetspolitikk, ifølge The Guardian.

Trump anklaget i annonsen Japan for å snylte på USA, og uttrykte skepsis til amerikansk medlemskap i Nato. Annonsen var utformet som et åpent brev om «hvorfor Amerika bør stoppe å betale for å forsvare land som kan forsvare seg selv».

Det var i KGBs vurdering av denne annonsen at de beskrev Trump som en ressurs, hevder Sjvets.

MUELLER: Spesialetterforsker Robert Mueller gav sin første offentlige uttalelse på to år om Russland-granskningen. Video: AP

Trumps russland-bindinger

Helt siden Trump stilte til valg i 2015, ble hans og hans kampanjes kontakt med russere og Russland, et betent tema. Allerede før valget 2016, ble det avdekket en rekke bindinger mellom Trump, Trumps kampanje og personer med tilknytning til russiske myndigheter.

Det ble hevdet at russerne hadde kompromitterende materiale om Trump, deriblant fra et hotellrom i Moskva, men ingen av disse påstandene ble noensinne verifisert.

En spesialetterforsker ble etter Trumps valgseier utnevnt av det amerikanske justisdepartementet. Oppdraget var å se nærmere på Russlands angivelige innblanding i presidentvalget, og Trump-kampanjens bindinger til Russland.

Etter en omfattende og langvarig etterforskning, ledet av tidligere FBI-direktør Robert Mueller, ble det ikke funnet noen dokumentasjon som tyder på at Trump eller noen i hans apparat eller krets, på noen måte samarbeidet med russerne.

En rekke av Trumps nære medarbeidere ble imidlertid siktet, tiltalt og etter hvert dømt for en rekke andre kriminelle forhold, som alle ble avdekket i løpet av Muellers etterforskning.

About this publication