Rejecting the ‘Anti-Semite’ Label

Published in Klassekampen
(Norway) on 23 February 2019
by Yngvild Gotaas Torvik, Martin Uleberg and Yohan Shanmugaratnam (link to originallink to original)
Translated from by Laura Falender. Edited by Helaine Schweitzer.
ON THE MOVE: In France, Britain and America, high-profile figures on the radical left are being branded as anti-Semitic. Jewish activists are fighting back against the accusations, which they believe are being used for political ends.

The Left

“Go home.” “Dirty Zionist shit.” "You're a hater, you're going to die, you're going to hell!”

The amateur video, showing a cluster of people clad in reflective vests, who taunt and jeer at the French Jewish writer Alain Finkielkraut on a street corner in Paris last Saturday, has gone viral.

After the yellow vest movement’s 14th demonstration last weekend, a violent and polarizing debate on anti-Semitism has exploded in France. It has blended into the debate on the protest movement that, for over three months, has rebelled against what protesters believe is the anti-social policy of President Emmanuel Macron.

It is not only in France that fiery debate around anti-Semitism on the left has taken spark. In Britain, the Labour Party under Jeremy Corbyn’s leadership has been fighting back after being labeled “institutionally anti-Semitic.” In the U.S., new, radical voices in the Democratic Party are facing the same hard accusations. All the while, anti-Semitic acts and attacks on Jewish symbols are on the rise in several countries.

And one question arises repeatedly in these debates: Is anti-Zionism the same as anti-Semitism?

Defending the Yellow Vests

After the episode involving the attack on Finkielkraut in Paris, the Macron government’s minister of health, Agnès Buzyn, blamed the yellow vest movement for having “changed itself fundamentally” since the starting shot three months ago. Today, the protest movement “expresses anti-Semitism regularly,” she claimed on the TV network LCI on Sunday.

“I believe the demonstrations must end now,” the minister of health said at the TV studio.

Jacob Rogozinski, a Jewish professor of philosophy at the University of Strasbourg, supports the yellow vests movement and votes for the left. He has reacted strongly to the accusations.

“Finkielkraut pops up often in the media, and is a controversial figure and a known provocateur. He has stood for several problematic statements on Muslims and feminists, and has called the French national soccer team ‘black-black-black,’ which makes all of Europe laugh at us. But the abuse he experienced on Saturday was serious and anti-Semitic,” Rogozinski told Klassekampen.

In the video, Finkielkraut is also heckled with the words “dirty racist,” and “dirty, hater.”

“He was attacked because he is a member of the elite, is pro-Israel, is reactionary, and is provocative. But also, unfortunately, because he is Jewish,” Rogozinski said. “Instead of saying ‘dirty Jew,’ they shouted ‘dirty Zionist shit.’ This is a modern euphemism for anti-Semitism.”

While Finkielkraut was being taunted and jeered at in Paris, Rogozinski himself was clad in a reflective vest with the yellow vest protesters in Strasbourg on Saturday. On Monday, when the debate had caught fire, Rogozinski had an op-ed published in the newspaper Le Monde, with the headline, “I support the Yellow Vests, as a man on the left and as a Jew.”

Rising Anti-Semitism

According to the French interior ministry, anti-Semitic acts reported to the police increased by a whopping 74 percent from 2017 to 2018 (from 311 to 541 instances). Even though the numbers were higher earlier in the 2000s (936 in 2002, and 974 in 2004), the French have been shaken by several severe episodes recently: On Monday night, a Jewish cemetery was desecrated with 80 swastikas that were spray-painted on the Jewish gravestones. In March last year, 85-year-old Mireille Knoll, who had survived the Holocaust, was stabbed, set on fire and killed by a neighbor and an acquaintance, both anti-Semitic Islamists. And two days after the Charlie Hebdo attack in January 2015, terrorists killed four people in a Jewish grocery store.

In Le Monde, Rogozinski writes that the rise in anti-Semitic verbal and physical attacks in France scares him. Anti-Semitism from both right-wing extremists and Islamists represents a serious problem in France, he confirms.

But he feels that the left has been unfairly labeled as anti-Semitic. He therefore thinks it is necessary to come to the defense of the yellow vest protesters — whom he believes are first and foremost characterized by direct democracy and the demand for social justice.

“Absolutely anyone — an anti-Semite, a fascist, a completely crazy person — can wear a reflective vest. This is the nature of the movement, it is nearly anarchistic. This is challenging. But it is a populist and broad movement, without any authoritarian leader-figure, and I think that is basically good,” the French professor told Klassekampen.

One of the yellow vests who roared at Finkielkraut in the famous video clip is the Islamist who calls himself Benjamin W. The 36-year-old now sits in police custody, and according to French media, is one of the controversial comedian Dieudonné’s many adherents in France. Dieudonné’s trademark, an allusion to the Nazi salute known as “La Quenelle,” has, over the course of three months of yellow vest protests been used by some yellow vest protesters.

But the chief of DGSI, the French interior intelligence agency, disproved this week that the yellow vest protesters have been “overtaken by extremists,” as several politicians and commentators have claimed. But relatively speaking, the number of extremists among the yellow vests protesters has risen, because the number of demonstrators in general has dropped, the DGSI chief confirmed to Le Parisien.

“Extremists (‘ultras’) have not succeeded at any point in taking leadership in this movement,” he said.

At the Throat of Mélenchon

After the Macron government’s minister of health, Buzyn, had criticized the yellow vest protesters and said that they “must stop protesting now,” she went for the throat of the government’s greatest opponent: Jean-Luc Mélenchon and his radical leftist movement, La France Insoumise.

She thought that the opposition politician had not distanced himself clearly or quickly enough from the abuse against Finkielkraut.

“I think it is clear: He does not condemn it. We have waited 24 hours, and he has reacted, but he has not condemned it,” said Buzyn.

Mélenchon tweeted that he “was clear about” the anti-Semitism that Finkielkraut had been subjected to, but added that one also “must never let racism pass,” with an implied nod to the accusations of racism that Finkielkraut has hanging over him. “Finkielkraut also had around him ‘yellow vests’ who wanted to defend him, and who opposed the attacks [on him]. I stand together with them,” Mélenchon tweeted.

Another politician from Macron’s party, La République en Marche, member of parliament Sylvain Mailliard, juxtaposed Mélenchon’s LFI with Marine Le Pen’s far-right party, Rassemblement National. The latter party, which until recently was called Front National, was founded by her father, Jean-Marie Le Pen. He was convicted several times for trivializing the Holocaust, and it is for this reason that he is banned from the party today.

“Rassemblement National and La France Insoumise bear very clear anti-Semitic roots,” said the LREM politician, Mailliard, on the TV program “Public Senate.”

“Does this concern every person in these parties? I wouldn’t say that; I would not allow myself to say that. But I think that in their discourse, on a general level, anti-Semitism is always present,” he added.

’Completely Deliberate Strategy’

Rogozinski is extremely provoked by the statements of politician Maillard, who is a Macron ally. He believes the government has taken Jews as “a kind of hostage.”

“This is a deliberate strategy for the government to discredit the opposition. But it is an extremely problematic and dangerous strategy,” the Jewish professor says with outrage.

On Monday, Rogozinski, together with thousands of others, demonstrated against anti-Semitism.

He did something in Strasbourg’s streets he “must admit he had never done before.” He wore the yellow vest together with the kippah.

“For me, it is important to show that one can truly be both, both Jew and yellow vest,” he told Klassekampen.

Mélenchon and the party eventually deemed it necessary to go out and hold a press conference. They distanced themselves clearly from anti-Semitism, while at the same time defending themselves against the accusations.

“I say to those responsible in La République en Marche [Macron’s party]: No, we do not have anti-Semitic roots. One cannot be a racist and a member of La France Insoumise,” Mélenchon said.

“There are already more than enough anti-Semites. It is unnecessary to invent even more,” the politician thundered.

“And no, the yellow vests are not a racist movement. No, the yellow vests are not an anti-Semitic movement, No, the yellow vests are not a homophobic movement,” said Mélenchon, who took part in the march against anti-Semitism in Marseille.

To Separate State and People

Rogozinski says that while he places himself on the left, he disagrees with Mélenchon about many things. But he praises the party leader for supporting the yellow vests movement all the way.

The journalist and essayist Domonique Vidal is in the same boat: He has several disagreements with the renowned politician, but agrees that Mélenchon and LFI are unjustly labeled as anti-Semites by political opponents.

“Normally I would criticize Mélenchon. But what is happening here is idiotic. It is conceivable that there are some anti-Semites in Mélenchon’s party, but they can be found all over society. You’ll certainly find many in Le Pen’s party, some in the right-wing party Les Républicains, and surely also a few in the socialist party,” says Vidal.

Just like Rogozinski, he also had an op-ed printed in Le Monde this week.

There, he warned against the proposal that the aforementioned LREM politician Mailliard launched: that anti-Zionism should be criminalized.

Anti-Zionism can, as in the abuse against Finkielkraut, be used as a disguised form of anti-Semitism. But by definition, it is a criticism against the policy that the state of Israel is conducting, and that should in no way be illegal, Vidal thinks.

“In the end, Macron rejected the idea that anti-Zionism should be criminalized. That is good,” says Vidal.

But in a speech for Crif, the representational council for Jewish institutions in France, Macron said this week that “anti-Zionism is one of the modern forms of anti-Semitism.”

“This is not about whether we should change the law,” the president tweeted on Wednesday.

But he simultaneously announced that France will now include anti-Zionism in its definition of anti-Semitism.

This means that France is implementing the International Holocaust Remembrance Alliance’s definition of anti-Semitism.

“What this will mean in practice, no one knows for now. But there are many problematic aspects of this definition,” says Vidal.

A Question of Definition

The debate about the definition of anti-Semitism is also ongoing in Britain. There, a series of accusations of anti-Semitism have harried the Labour Party since Jeremy Corbyn became party leader in 2015. It reached a new climax this week when a total of eight members of parliament quit the Labour Party because they thought the party had become “infected with the scourge of anti-Jewish racism” under the leadership of Corbyn, among other reasons.

The inflamed debate on anti-Semitism in Labour over the last several years has contributed to the party leadership’s decision in September 2018 to adopt IHRA’s aforementioned definition of modern anti-Semitism in the party’s statutes. This set it as a foundation for the treatment of disciplinary matters.

Its incorporation in the party statutes was not without controversy. IHRA’s definition of anti-Semitism has been criticized by several British jurists for being far-reaching and imprecise.

Among its critics is Stephen Sedley, formerly a judge of the Court of Appeal of England and Wales. In 2017 he wrote a legal opinion in response to IHRA’s definition. Sedley’s critique, shared by Labour’s leader Corbyn, points to the seventh point in IHRA’s definition: “Denying the Jewish people their right to self-determination, e.g., by claiming that the existence of a State of Israel is a racist endeavor.”

Sedley defines anti-Semitism in his response in this way: “Antisemitism is hostility towards Jews as Jews. Where it manifests itself in discriminatory acts or inflammatory speech it is generally illegal.”

He specifies, “By contrast, criticism (and equally defense) of Israel or of Zionism is not only generally lawful: it is affirmatively protected by law.” So wrote the former judge of the Court of Appeal in his legal opinion on behalf of the Labour organization, Jewish Voice for Labour.

In the context of this critique, the party leadership of Labour, at Corbyn’s initiative, added a subparagraph to the controversial seventh point that assures Labour Party members of the right to criticize the state of Israel.

This exception was immediately met with fury by one of Labour’s Jewish organizations, the Jewish Labour Movement. Luciana Berger, leader of the organization at the time, wrote in a letter to the party secretary, Jennie Formby: “The Jewish community, and the Jewish Labour Movement, believe that the best working definition of antisemitism is the full IHRA definition. … It doesn’t need changing, and it’s unclear for whose benefit these changes have been made. We cannot give antisemites a get out of jail free card.”

Berger was among those who chose to resign from the party earlier this week and rationalized this act, among other reasons, because: “I cannot remain in a party which I have come to the sickening conclusion is institutionally anti-Semitic.”

She may have the support of the movement she previously led, JLM. They are holding an internal vote later this week to decide if they will cut ties with the party that they have been a part of for 99 years.

Jewish Corbyn Supporters

It is, however, not the case that Corbyn stands without allies from the Jewish community in Britain when he desires to retain the right to criticize Israel. Glyn Secker is a Jewish Palestine activist, Corbyn supporter and general secretary of Jewish Voice for Labour. Neither he nor JVL agrees that Labour has a real problem with anti-Semitism internally.

“I have personally never experienced anti-Semitism in my many years in Labour, and have experienced that the organization takes the allegations extremely seriously.”

Secker was one of a total of 200 Jewish Labour members who signed an open letter published in the Guardian on Wednesday. The letter defended Corbyn’s handling of anti-Semitism in Labour, and highlighted the party leader’s efforts in the fight against racism, anti-Semitism and discrimination in society.

Secker explained his signature on the petition thus: “We believe that Luciana Berger’s assertion that Labour is institutionally anti-Semitic is without basis in reality. The attack is motivated by a desire to weaken Jeremy Corbyn politically,” said Secker.

He thinks that the media have not sufficiently included Jewish voices that support Corbyn, and feels that the presentation of the issue in the British press has been excessively and singularly focused against the Labour leadership. This is why the petition was necessary, he thinks.

“It was important for us as Jews in Labour to share our experiences with how we experience precisely that, to be a Jew in Labour. As you see (with reference to the petition), many of us have a different view from JLM and Luciana Berger regarding this issue,” Secker points out.

He also refers to the fact that Labour has commissioned an investigatory report, has mapped the extent of anti-Semitism within the party, has handled accusations continuously and has suspended and excluded members as a result of anti-Semitic statements and actions.

Secker, who in 2010 was captain of the “Jewish boat to Gaza,” has known Corbyn for years. They have shared the stage at various pro-Palestine demonstrations several times. He shares that he and several of his like-minded colleagues understood early on that Corbyn would be accused of anti-Semitism because of his clear, years-long support for the Palestinian cause.

“The attacks came already when he was candidate for party leader. We established JVL to be a counterweight to those; Jeremy Corbyn is truly no anti-Semite! As I see it, it concerns a deliberate campaign to undermine Corbyn’s agenda, on the Israel-Palestine question of course, but also on Labour’s economic policy,” Secker believes.

Must Be Able To Criticize Israel

Jewish Voice for Labour was formally created in 2017 not only to support Corbyn, but also for the right to criticize Israel in Britain.

“I have experienced that, to an increasing degree, there has been an equivalence made between Jewish and Israeli identity. There is a strong pro-Israel lobby that has worked toward that in several countries, in the U.S. and Britain. They try in this way to silence the critiques against Israel’s illegal occupation of the West Bank,” says Secker.

He himself has been called a “leftist anti-Semite” several times because he is a Palestine activist, and has increasingly experienced that his religion is taken as a stance he in no way can stand for.

“We cannot put Israel on a pedestal where they stand above all criticism. Political Zionism is an ideology, and it must be possible to criticize both Israel and Zionism without being labeled an anti-Semite.”



A similar discussion is also raging in the U.S., where the country’s first two Muslim congresswomen, Ilhan Omar and Rashida Tlaib, have both been accused of anti-Semitism after critiquing Israel and the Israeli lobbying group, AIPAC. Omar and Tlaib are the first two members of Congress to support the so-called BDS movement, the campaign that aims to boycott Israel. BDS is a highly volatile topic in American politics, and 26 states have passed laws that make it more difficult to support boycott politics and criticism of Israel.

The Republicans’ minority leader in Congress, Kevin McCarthy, has called Tlaib and Omar’s support of BDS anti-Semitic, and has tried to remove them from committee positions. Omar responded to the critique with a tweet: “It’s all about the benjamins” — it concerns only money. The tweet was immediately criticized for playing on the stereotype of rich Jewish puppet masters. Omar clarified later that she was referring to AIPAC — the most important pro-Israel lobbying group in the U.S. After pressure from both Republicans and her own Democratic leaders, Omar apologized this week, but reserved her right to criticize lobbying groups and their power in American politics.

The controversy follows a development where Democrats, who for several decades have been characterized by strong consensus around their support of Israel, are now influenced to a far greater degree by leftist grassroots activists who are sharply critical of the Israeli occupation of Palestine. This development has also been driven by the success of Vermont Sen. Bernie Sanders. Sanders is himself Jewish, but has criticized Israel’s warmongering in Gaza several times.




RYKKER UT: I Frankrike, Storbritannia og USA stemples profiler fra den radikale venstresida som antisemittiske. Jødiske aktivister slår tilbake mot anklagene, som de mener brukes politisk.

VENSTRESIDA
«Stikk, skitne sionist-dritt!» «Du er hatefull og kommer til å dø, du ender i helvete!»
Amatørvideoen som viser et knippe personer ikledd refleksvester som skjeller ut og håner den franske, jødiske skribenten Alain Finkielkraut på et gatehjørne i Paris sist lørdag, har gått viralt.
Etter De gule vestenes fjortende demonstrasjon forrige helg, har en voldsom og polarisert debatt om jødehat eksplodert i Frankrike – og blandet seg inn i debatten om protestbevegelsen som i over tre måneder har gjort opprør mot det de mener er den usosial politikken til president Emmanuel Macron.
Det er ikke bare der flammende debatter om antisemittisme på venstresida har slått gnist. I Storbritannia må Labour under Jeremy Corbyns ledelse kjempe mot å bli stemplet som «institusjonelt antisemittisk». I USA møter nye, radikale stemmer i Demokratene de samme harde beskyldningene. Dette skjer samtidig som jødehets og angrep på jødiske symboler øker i en rekke land.
Og et spørsmål dukker stadig opp i disse debattene: Er antisionisme det samme som antisemittisme?

FORSVARER DE GULE VESTENE
Etter episoden med angrepet på Finkielkraut i Paris, beskyldte Macron-regjeringens helseminister Agnès Buzyn De gule vestene for å ha «endret seg fundamentalt» siden startskuddet for tre måneder siden. I dag «uttrykker [bevegelsen] antisemittisme regelmessig», hevdet hun på tv-kanalen LCI på søndag.
– Jeg mener demonstrasjonene er nødt til å ta slutt nå, sa helseministeren i tv-studioet.
Jødiske Jacob Rogozinski, professor i filosofi ved universitetet i Strasbourg, støtter De gule vestene og stemmer på venstresida. Han reagerer kraftig på anklagene.
– Finkielkraut dukker ofte opp i mediene, og er en kontroversiell figur og en kjent provokatør. Han har stått for flere problematiske uttalelser om muslimer og feminister, og har kalt det franske fotballandslaget for «black, black black, som får hele Europa til å le». Men utskjellingen han opplevde på lørdag, var alvorlig og antisemittisk, sier Rogozinski til Klassekampen.
På videoen får Finkielkraut også tilropene «skitne rasist» og «skitne, hatefulle».
– Han ble nok angrepet både fordi han tilhører eliten, er pro-Israel, er reaksjonær og provoserende. Men også, dessverre, fordi han er jøde. Istedenfor å si «skitne jøde», ropes det «skitne sionist-dritt». Dette er en moderne, maskert form for antisemittisme, sier Rogozinski.
Mens Finkielkraut ble hånet og utskjelt i Paris, gikk Rogozinski selv kledd i refleks­vest med De gule vestene i Strasbourg på lørdag. På mandag, da debatten for alvor hadde tatt fyr, hadde Rogozinski en kronikk på trykk i storavisa Le Monde, med overskriften «Jeg støtter de gule vestene, som mann på venstresida og som jøde». På forsida hadde avisa overskriften «Antisemittisme: den mørke siden av De gule vestene».

ØKENDE ANTISEMITTISME
Ifølge det franske innenriksdepartementet økte jødehatske hendelser innrapportert til politiet med hele 74 prosent fra 2017 til 2018 (fra 311 til 541 tilfeller). Selv om tallene har vært høyere tidligere på 2000-tallet (936 i 2002 og 974 i 2004), har franskmenn blitt rystet av flere alvorlige episoder den siste tida: Natt til mandag ble en jødisk gravlund skjendet med 80 hakekors spraymalt på de jødiske gravstøttene. I mars i fjor ble 80 år gamle Mireille Knoll, som hadde overlevd holocaust, knivstukket, satt fyr på og drept av naboen og en bekjent, begge antisemittiske islamister. Og to dager etter Charlie Hebdo-terrorangrepet i januar 2015 drepte terroristene fire personer i en jødisk matbutikk.

I Le Monde skriver Rogozinski at økningen i antisemittiske verbale og fysiske angrep i Frankrike skremmer ham. Både jødehat som kommer fra høyreekstremister og fra islamister utgjør et alvorlig problem i Frankrike, bekrefter han.
Men han føler at venstresida blir urettmessig stemplet som antisemittisk og så det derfor som nødvendig å rykke ut til forsvar for De gule vestene – som han mener først og fremst preges av direkte demokrati, og krav om sosial rettferdighet.
– Hvem som helst – en antisemitt, en fascist, en komplett gal person – kan ta på seg en refleksvest. Det er slik denne bevegelsen er, den er nærmest anarkistisk. Det er utfordrende. Men det er en folkelig og brei bevegelse, uten noen autoritær lederfigur, og det synes jeg i utgangspunktet er bra, sier den franske professoren til Klassekampen.
Én av de gule vestene som brøler mot Finkielkraut i det famøse videoklippet, er islamisten som kaller seg Benjamin W. 36-åringen sitter nå i politiets varetekt og er ifølge franske medier en av den kontroversielle, antisemittiske komikeren Dieudonnés mange tilhengere i Frankrike. Dieudonnés varemerke, en allusjon over en nazihilsen kjent som «La Quenelle», har i løpet av de tre månedene De gule vestene har protestert, blitt utført av noen gulvester.
Men sjefen for DGSI, den franske innenriks-sikkerhetstjenesten, avkreftet denne uka at De gule vestene er «overtatt av ekstremister», som flere politikere og kommentatorer har hevdet. Men i relative tall har antallet ekstremister blant De gule vestene økt, fordi antallet demonstranter på generell basis har sunket, bekreftet DGSI-sjefen overfor avisa Le Parisien.
– Ekstremister («ultras») har ikke på noe tidspunkt lyktes i å ta lederskapet i denne bevegelsen, sa han.

I STRUPEN PÅ MÉLENCHON
Etter at Macron-regjeringens helseminister i LCIs tv-studio hadde gitt de gule vestene på pukkelen og sagt de «måtte slutte å protestere nå», gikk hun i strupen på regjeringens største motstander: Jean-Luc Mélenchon og hans radikale venstrebevegelse La France Insoumise (LFI).
Hun mente opposisjonspolitikeren ikke hadde tatt tydelig eller rask nok avstand fra hetsen mot Finkielkraut.
– Jeg mener det er tydelig: han fordømmer det ikke. Vi har ventet i 24 timer, og han har reagert, men han fordømmer det ikke, sa Buzyn.
Mélenchon tvitret at han «var klar over» antisemittismen Finkielkraut hadde blitt utsatt for, men la til at man heller «aldri må rasisme passere», med et underforstått pek til rasismeanklagene Finkielkraut har hengende over seg. «Rundt Finkielkraut var det også ‘gulvester’ som ville forsvare han og motsatte seg angrepet [på han]. Jeg står sammen med dem», skrev Mélenchon på Twitter.
En annen politiker fra Macrons parti La République en Marche (LREM), parlamentarikeren Sylvain Mailliard, sidestilte like godt Mélenchons LFI med Marine Le Pens ytre høyreparti Rassemblement National. Sistnevnte parti, som inntil nylig het Front National, ble stiftet av hennes far Jean-Marie Le Pen. Han har flere ganger blitt dømt for å ha bagatellisert holocaust, og er av den grunn i dag utestengt fra partiet.
– Rassemblement National og La France Insoumise bærer med seg helt tydelige antisemittiske røtter (...), sa LREM-politikeren Mailliard i tv-programmet Public Senat.
– Gjelder det alle sammen [i partiene]? Det sier jeg ikke, det tillater jeg ikke meg selv å si. Men jeg mener at i talene deres, på et generelt nivå, er antisemittismen alltid til stede, la han til.
– HELT BEVISST STRATEGI
Rogozinski er svært provosert over de Macron-allierte politikernes uttalelser. Han mener regjeringen tar jøder som «en form for gisler».

–Dette er en bevisst strategi fra regjeringens side, for å diskreditere opposisjonen. Men det er en svært problematisk og farlig strategi, sier den jødiske professoren opprørt.
Mandag gikk Rogozinski sammen med tusenvis av andre franskmenn og demonstrerte mot jødehat.
I Strasbourgs gater gjorde han noe han «må innrømme han aldri har gjort før». Han tok på seg den gule vesten sammen med kipaen.
– For meg er det viktig å vise at man helt fint kan være begge deler, både jøde og gulvest, sier han til Klassekampen.
Mélenchon og partiet så seg til slutt nødt til å rykke ut og holde en pressekonferanse der de tok klar avstand fra antisemittisme, samtidig som de forsvarte seg mot anklagene.
– Jeg sier til de ansvarlige for La République en Marche (Macrons parti, journ.anm.): Nei, vi har ikke antisemittiske røtter. Man kan ikke være rasist og medlem i La France Insoumise, sa Mélenchon.
– Det finnes mer enn nok antisemitter. Det er unødvendig å finne opp flere, tordnet politikeren.
– Og nei, de gule vestene er ikke en rasistisk bevegelse. Nei, de gule vestene er ikke en antisemittisk bevegelse. Nei, de gule vestene er ikke en homofob bevegelse, sa Mélenchon, som deltok i marsjen mot antisemittisme i Marseille.

Å SKILLE STAT OG FOLK
Rogozinski sier han, som er plassert på venstresida, er uenig med Mélenchon i mye. Men han roser partilederen for å ha støttet De gule vestene hele veien.
Journalist og essayist Dominique Vidal er i samme båt: Han har flere uenigheter med den kjente politikeren, men er enig i at Mélenchon og LFI urettmessig stemples som antisemitter av politiske motstandere.
– Vanligvis kritiserer jeg Mélenchon. Men det som skjer her, er idiotisk. Det finnes muligens noen antisemitter i Mélenchons parti, men de finnes overalt i samfunnet. Du finner nok mange i Le Pens parti, noen i høyrepartiet Les Républicains, og sikkert også et par i sosialistpartiet, sier Vidal.
I likhet med Rogozinski hadde han denne uka en kronikk på trykk i Le Monde.
Der advarte han mot forslaget som den tidligere nevnte LREM-politiker Sylvain Mailliard lanserte: at antisionisme skal kriminaliseres.
Antisionisme kan, som i hetsen mot Finkielkraut, brukes som en forkledd form for antisemittisme. Men per definisjon er det kritikk mot politikken som staten Israel fører, og det bør overhodet ikke være ulovlig, mener Vidal.
– Macron avviste til slutt at antisionisme skal kriminaliseres. Det er bra, sier Vidal.

Men i en tale for Crif, det representative råd for jødiske institusjoner i Frankrike, denne uka, sa president Macron at «antisionisme er en av de moderne formene for antisemittisme».
«Det handler ikke om at vi skal endre straffeloven», tvitret presidenten på onsdag.
Men samtidig annonserte han at Frankrike nå skal inkludere antisionisme i sin definisjon av antisemittisme.
Det innebærer at Frankrike implementerer International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) sin definisjon av antisemittisme.
– Hva dette vil bety i praksis, vet foreløpig ingen. Men det er svært mange problematiske sider ved denne definisjonen, sier Vidal.

ET DEFINISJONSSPØRSMÅL
Debatten om definisjonen av antisemittisme finner vi også igjen i Storbritannia. Der har en rekke anklager om antisemittisme herjet Labour siden Jeremy Corbyn ble partileder i 2015. Det nådde et nytt klimaks denne uka da til sammen åtte parlamentarikere fra partiet Labour brøt ut, blant annet fordi de mente partiet hadde blitt «infisert av antisemittisme» under dagens leder Jeremy Corbyn.
Den høye temperaturen har som har preget debatten om antisemittisme i Labour i flere år har bidratt til at partiledelsen i september 2018 valgte å ta IHRAs nevnte definisjon på moderne antisemittisme inn i partiets vedtekter, for å legge det til grunn i behandlinger av disiplinærsaker.
Innlemmelsen i vedtektene var ikke ukontroversiell. IHRAs definisjon av antisemittisme har blitt kritisert av flere britiske jurister for å være for vidtgående og upresise.
Blant kritikerne er tidligere høyesterettsdommer i Storbritannia, Stephen Sedley. Han skrev i 2017 et høringssvar til IHRAs definisjon. Sedleys kritikk, som deles av Labours partileder Jeremy Corbyn, er rettet mot det syvende punktet i IHRAs definisjon:
«Å nekte det jødiske folk retten til selvbestemmelse ved å hevde at staten Israels eksistens er et rasistisk prosjekt, er antisemittisk».
Sedley definerer antisemittisme i sitt høringssvar på følgende måte: «Antisemittisme er fiendtlighet mot jøder i kraft av at de er jøder. Det kommer til uttrykk som diskriminerende handlinger og hissige utsagn». Han presiserer at dette allerede er ulovlig.
«I kontrast til dette står, kritikk (og forsvar) av Israel, og sionisme er ikke bare generelt lovlig, det er aktivt beskyttet av lovverket», skrev høyesterettsdommeren i høringssvaret på vegne av Labour-organisasjonen Jewish Voice for Labour.
På bakgrunn av denne kritikken la partiledelsen i Labour, på initiativ fra Jeremy Corbyn, inn en underparagraf under det kontroversielle syvendepunktet som skal sikre retten til å kritisere den israelske staten for medlemmer i Labour.
Unntaket ble møtt med umiddelbart raseri fra en av Labours jødiske organisasjoner, Jewish Labour Movement (JLM). Den daværende Lederen for organisasjonen, Luciana Berger skrev i et brev til partisekretær Jennie Formby:
«Det jødiske samfunnet og den jødiske arbeiderbevegelsen mener at den beste definisjonen på antisemittisme er IHRAs fullstendige definisjon. Den definisjonen trenger ikke å forandres, og det er uklart for meg hvem som tjener på disse endringene. Vi kan ikke gi antisemitter et «slipp ut av fengsel gratis»-kort».

Luciana Berger var blant dem som valgte å trekke seg fra partiet tidligere denne uka og begrunnet det blant annet med at:
– Labour har blitt et kvalmende og institusjonalisert rasistisk og antisemittisk ­parti.
Hun kan få med seg bevegelsen hun tidligere ledet, JLM. De skal i en intern avstemning seinere denne uka avgjøre om de skal kutte båndene til partiet de har vært en del av i 99 år.

JØDISKE CORBYN-TILHENGERE
Det er likevel ikke slik at Jeremy Corbyn står uten allierte fra det jødiske samfunnet i Storbritannia når han ønsker å beholde retten til å kritisere Israel. Glyn Secker er jødisk, Palestina-aktivist, Corbyn-tilhenger og generalsekretær i Jewish voice for Labour (JVL). Verken han eller JVL, er enig i at Labour har et stort problem med anti­semittisme internt.
– Jeg har personlig aldri opplevd antisemittisme i mine mange år i Labour, og opplever at organisasjonen tar anklagene på det største alvor.
Secker var én av i alt 200 jødiske Labour-medlemmer som skrev under på et åpent brev publisert i avisa The Guardian på onsdag. Brevet forsvarte Jeremy Corbyns håndtering av antisemittisme i Labour og framhevet partilederens innsats i kampen mot rasisme, antisemittisme og diskriminering i samfunnet.
Slik begrunner Secker det at han skrev under på oppropet:
– Vi mener at Luciana Bergers påstand om at Labour er institusjonelt antisemittisk, er uten rot i virkeligheten. Angrepet er motivert av et ønske om å svekke Jeremy Corbyn politisk, sa Secker.
Han mener at mediene ikke i stor nok grad har sluppet til jødiske stemmer som støtter Corbyn og føler at framstillingen av saken i britisk presse i altfor stor grad har vært et ensrettet løp mot Labour-ledelsen. Derfor var oppropet nødvendig, mener han.
– Det var viktig for oss som jøder i Labour å dele vår erfaring om hvordan vi opplever nettopp dét, å være jøde i Labour. Vi er som du ser (med henvisning til oppropet) mange som har et annet syn enn JLM og Luciana Berger på denne saken, påpeker Secker.
Han viser videre til at Labour har bestilt en granskingsrapport, kartlagt omfanget av antisemittisme innad i partiet, behandlet anklagene fortløpende og suspendert og ekskludert medlemmer som en følge av antisemittiske uttalelser og handlinger.
Secker, som i 2010 var kaptein på «Jewish boat to Gaza», har kjent Jeremy Corbyn i en årrekke. De har flere ganger delt scene på diverse pro-Palestina-demonstrasjoner. Han forteller at han og flere av hans meningsfeller tidlig forsto at Corbyn kom til å bli anklaget for antisemittisme på grunn av hans klare, mangeårige, støtte til Palestina-saken.
– Angrepene kom allerede da han var lederkandidat. Vi dannet JVL for å være en motvekt mot dette, Jeremy Corbyn er virkelig ingen antisemitt! Det dreier seg slik jeg ser det om en bevisst kampanje for å undergrave Corbyns agenda, på Israel-Palestina-spørsmålet selvsagt, men også Labours økonomiske plan, mener Secker.

MÅ KUNNE KRITISERE ISRAEL
Jewish Voice for Labour ble formelt opprettet i 2017 for å støtte Jeremy Corbyn, men også for å kjempe for retten til å kritisere Israel i Storbritannia.
– Jeg opplever at det i stadig større grad blir satt et likhetstegn mellom jødisk og israelsk identitet. Det er en sterk pro-Israel-lobby som jobber for dette i flere land, i USA og i Storbritannia. De forsøker på denne måten å stilne kritikken mot Israels ulovlige okkupasjon av Vestbredden, sier Secker.
Han har selv blitt kalt en «venstreside-antisemitt» flere ganger fordi han er Palestina-aktivist, og opplever i stadig større grad at religionen hans blir tatt til inntekt for et standpunkt som han på ingen måte kan stå inne for.
– Vi kan ikke putte Israel på en pidestall der de er hevet over all kritikk. Politisk sionisme er en ideologi og det må gå an å kritisere både Israel og sionisme uten å bli stemplet som antisemitt.

ILHAN OMARS TWEET
En lignende diskusjon raser også i USA, der landets to første muslimske kongresskvinner, Ilhan Omar og Rashida Tlaib, begge har blitt anklaget for antisemittisme etter kritikk av Israel og den israelske lobbyorganisasjonen AIPAC. Omar og Tlaib er de to første kongressmedlemmene som støtter dem såkalte BDS-bevegelsen, kampanjen som tar sikte på boikott av den israelske staten. BDS er et svært betent tema i amerikansk politikk og 26 delstater har innført lovverk som skal gjøre det vanskeligere å støtte boikott-politikk og kritikk av Israel.
Republikanernes minoritetsleder i Kongressen, Kevin McCarthy, har kalt Tlaib og Omars BDS-støtte antisemittisk og har ønsket å frata dem komité-verv. Omar svarte på kritikken med å tvitre «it’s all about the benjamins» – det handler kun om pengene. Tweeten ble umiddelbart kritisert for å spille på stereotypen om rike, jødiske skyggespillere. Omar klargjorde senere at hun siktet til AIPAC – den viktigste pro-israelske lobby-organisasjonen i USA. Etter press fra både Republikanere og sine egne Demokrat-ledere unnskyldte Omar seg denne uka, men forbeholdt seg retten til å kritisere lobbyorganisasjoners makt i amerikansk politikk.
Kontroversen følger en utvikling der Demokratene, som i mange tiår har blitt preget av tung konsensus rundt støtte til Israel, i dag i langt større grad preges av venstreorienterte grasrotaktivister som er sterkt kritiske til den israelske okkupasjonen av Palestina. En slik utvikling har også blitt drevet fram av suksessen til Vermont-senator Bernie Sanders. Sanders er selv jødisk, men har blant annet flere ganger kritisert Israels krigføring på Gaza.
This post appeared on the front page as a direct link to the original article with the above link .

Hot this week

Austria: Donald Trump Revives the Liberals in Canada

Germany: Cynicism, Incompetence and Megalomania

Taiwan: Making America Great Again and Taiwan’s Crucial Choice

Russia: Political Analyst Reveals the Real Reason behind US Tariffs*

Israel: Trump’s National Security Adviser Forgot To Leave Personal Agenda at Home and Fell

Topics

Mexico: EU: Concern for the Press

Austria: Musk, the Man of Scorched Earth

Germany: Cynicism, Incompetence and Megalomania

Switzerland: Donald Trump: 100 Days Already, but How Many Years?

     

Austria: Donald Trump Revives the Liberals in Canada

Germany: Absolute Arbitrariness

Israel: Trump’s National Security Adviser Forgot To Leave Personal Agenda at Home and Fell

Mexico: The Trump Problem

Related Articles

France: Donald Trump’s Dangerous Game with the Federal Reserve

France: Trump Yet To Make Progress on Ukraine

France: Tariffs: The Risk of Uncontrollable Escalation

France: Donald Trump’s Laborious Diplomatic Debut

France: Trump’s Greenland Obsession

Previous article
Next article